Redigerer NOU 2019: 18, Havbruksskatteutvalget (avsnitt)

== Reaksjoner ==
Reaksjonene var delte. Generelt var næringslivet og distriktskommunene negative til flertallsforslaget, mens flere av hovedstadsavisene støttet forslaget.

Skjalg Fjellheim i [[Nordlys (avis)|''Nordlys'']] pekte på at forslaget fra flertallet ville innebære at inntekter ble flyttet fra vertskommunene til statskassen, og at skatteprofilen ville føre til økt skatt på distriktsnæringslivet til fordel for skattelettelser på næringsliv i bynære strøk. Han argumenterte for at ordningen med Havbruksfondet burde videreutvikles med en lokal beskatning av arealbruken.

Trygve Hegnar i ''[[Finansavisen]]''  forklarte at havbruk ikke bruker felles ressurser på lik linje med olje, gass og vannkraft, men at næringen nyttiggjør sjøareal som ikke er så begrenset. Han minnet om at laksenæringen allerede betaler 22 % i selskapsskatt og at denne skatten ville komme på toppen av ordinære skatter. Han forklarte videre at produksjonen kan flyttes både til havs og til lands, og slik teknologi allerede skaper en sterkere globale konkurranse.

Bård Bjerkholt i ''[[Dagens Næringsliv]]'' forklarte at «den ekstraordinære avkastningen eller renprofitten [i oppdrett] oppstår fordi det er begrenset antall steder i verden det er mulig å produsere oppdrettslaks. [] Det er kombinasjonen av naturgitte forhold og begrenset antall tillatelser som er forklaringen på at milliardene ruller inn». Bjerkholt fortsatte og karakteristerte «motstanden mot [[grunnrente]]skatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium» og at «den store forskjellen mellom dagens system og den skatten utvalgets flertall foreslår, er først og fremst at næringen må betale en god del mer skatt og at eiernes profitt vil bli lavere».<ref name="Bjerkholt20191105" />

Jon Hustad i ''[[Dag og Tid]]'' forklarte at «grunnrente er [] ein avgrensa naturressurs, som olje, kraft eller tomtegrunn, som gjev superprofitt av di etterspurnaden er mykje større enn kostnaden ved å gje tilbodet. Dette er profitt staten kan skattleggja høgt av di grunnrente ikkje er mobil, og av di avkastinga er så høg at om grunnrenteskatten er rett innretta, stiller investorar likevel opp med penger». Hustad fortsatte «[[lobbyist]]ane vann, både Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet og Venstre har alle vedtak om at lakseoppdrettsnæringa ikkje skal få grunnrenteskatt».<ref name="Hustad20191108"/>