Redigerer NOU 2006: 2, Gjønnes-utvalget (avsnitt)

== Hovedpunkter i utredningen ==

Et flertall på 18 av 20 medlemmer i stat–kirke-utvalget anbefalte at den daværende statskirkeordningen ble opphevd, og at det skulle etableres en ny kirkeordning for [[Den norske kirke]]. Av flertallet anbefalte 14 medlemmer at Den norske kirke organiseres som en lovforankret folkekirke, mens et mindretall på fire anbefalte at Den norske kirke skulle organiseres som en selvstendig [[folkekirke]].

Som en konsekvens av forslaget om en lovforankret folkekirke, ble [[Grunnloven]]s §&nbsp;2 annet ledd forelått opphevet. Et flertall på 13 medlemmer anbefalte at det burde tas inn en ny verdiparagraf i Grunnloven med en særskilt henvisning til kristne og humanistiske verdier, ett medlem anbefalte en [[Konfesjon (religion)|konfesjonsuavhengig]] verdiparagraf som henviser til anerkjente fellesverdier eller til [[Menneskerettigheter|menneskerettighetene]] mens fem medlemmer mente det ikke var behov for noen ny bestemmelse i Grunnloven §&nbsp;2. Ett medlem anbefalte at endringen av §&nbsp;2 skulle begrenses til det som måtte følge av overgangen fra [[statsreligion]] til lovforankret [[folkekirke]].

For flertallets foreslåtte kirkeordning, en lovforankret folkekirke, anbefalte et flertall på 15 utvalgsmedlemmer at offentlige bevilgninger skulle stå for hovedfinansieringen, med statlige tilskudd som dekker lønninger og tilknyttede personalkostnader for alle kirkelige ansatte og kommunale tilskudd som dekker bygging, vedlikehold, forvaltning og drift av kirkebygg. Dette skulle kombineres med et mindre medlemsbidrag for å dekke finansieringen av menighetens øvrige virksomhet. Et mindretall anbefalte at den offentlige bevilgningen i sin helhet skulle komme fra staten mens et annet mindretall anbefalte en hovedfinansiering gjennom en medlemskontingent, supplert med offentlige tilskudd til særskilte formål.

Flertallet på 17 av 20 medlemmer anbefalte at gravferdsloven skulle endres slik at hovedprinsippet er at [[Norges kommuner|kommunen]] skulle ha ansvaret for gravferdsforvaltningen, fordi [[gravferd]] er en allmenn oppgave som bør ivaretas av det offentlige.

Utvalget la til grunn at Den norske kirke ved en endret kirkeordning, i motsetning til i den gjeldende situasjon<ref>Se [http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/Kampanjer/Tolkningsuttalelser/Statsrett/Tolkningsuttalelser-om-grunnloven/-106---Sporsmal-om-laksefiskloven--22-gj.html?id=455957 tolkningsuttalelse av Justisdepartementets lovavdeling] fra november 2000 vedrørende Grunnloven §&nbsp;106 (spørsmål om laksefiskloven § 22&nbsp;gjelder for eiendommer som tilhører Opplysningsvesenets fond) som konkluderte med at «kirken ikke er et eget rettssubjekt, men en del av staten.».</ref>, blir et eget [[rettssubjekt]], og at kirken også sentralt kan tilføres faste eiendommer og kapital. Utvalgets flertall mente eierforhold mellom Den norske kirke sentralt og lokalt bør bygge på en videreføring av grunnprinsippet om [[kirkesokn|sogn]]enes eiendomsrett til sognekirker og lokale kirkefond.

Utvalget mente at spørsmålet om [[eiendomsrett]]en til [[Opplysningsvesenets fond]] ikke kan avgjøres gjennom juridiske utredninger, men må avgjøres ved en politisk beslutning i [[Stortinget]]. Flertallet på 18 av 20 medlemmer anbefalte at OVF overføres til Den norske kirke. Flertallet la til grunn at en overføring av OVF til Den norske kirke ikke gir andre tros- og livssynssamfunn noe krav på tilsvarende økonomisk kompensasjon.