Redigerer NKPs presse (avsnitt)

==Aviser i krise==
[[Fil:Arbeideren 250440 01.jpg|thumb|upright=1|''[[Arbeideren]]'' var Norges Kommunistiske Partis hovedorgan gjennom 1930-tallet, fra den ble opprettet i [[1929]] til krigen kom og den ble stanset av tyskerne i august 1940.]]
Det viste seg snart at partiet ikke var i stand til å aksle alle avisene.<ref>Side 194. Just Lippe: ''Norges Kommunistiske Partis historie'', Bind 1, Oslo 1963</ref> Partiets oppslutning blant velgerne sank utover 1920- og 1930-tallet, og partiets organisatoriske kraft ble mindre. Partiets røde aviser kunne heller ikke håpe på stor annonsestøtte fra den norske handelsstanden. 

NKP var underlagt [[Komintern]], også deres retningslinjer for avisdrift. I teorien var Komintern-kravene harde og linjene krystallklare: Alle avisene skulle underordnes NKPs sentralkomite. Avisressursene skulle underordnes partiet sentralt. I den norske virkeligheten ble praksisen en annen. Mens NKPs sentrale aviser slet for å opprettholde driften, satset ofte partiavdelingene lokalt på egne aviser – prosjekter tuftet mer på entusiasme enn realisme. Både i [[Brevik]], [[Kristiansund]], [[Lørenskog]], [[Moss]], [[Porsgrunn]], [[Sauda]], [[Skien]], [[Stavanger]], [[Stord]] og [[Åsnes]] dukket det opp nye NKP-aviser som fikk et kort liv. Flere andre steder hadde NKP-ere lignende planer. 

Midt på 1920-tallet satset også partiet sterkt på organisering med partilag i form av bedriftsceller og brukte ressurser på [[NKP-bedriftsaviser|egne bedriftsaviser]]. Ved årsskiftet 1926–1927 hadde NKP om lag 20 slike bedriftsaviser.<ref>Side 87. Ole Martin Rønning: «Norges Kommunistiske Partis presse» i ''Arbeiderhistorie 2004''. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. {{ISBN|82-90759-21-5}}</ref> Mange forsvant mot slutten av 1920-tallet, men tidlig på 1930-tallet satset NKP igjen på bedriftsavisene. Rundt 1932 var antallet trolig rundt 30.<ref>Side 88. Ole Martin Rønning: «Norges Kommunistiske Partis presse» i ''Arbeiderhistorie 2004''. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. {{ISBN|82-90759-21-5}}</ref>

Samtidig manglet man krefter til de viktigste avisene.<ref>Side 240. Just Lippe: ''Norges Kommunistiske Partis historie'', Bind 1, Oslo 1963</ref> NKP sto svakt i Oslo, og i 1929 gikk sentralorganet ''Norges Kommunistblad'' inn.<ref>Side 89. Ole Martin Rønning: «Norges Kommunistiske Partis presse» i ''Arbeiderhistorie 2004''. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. {{ISBN|82-90759-21-5}}</ref> Man måtte dra i gang en ny avis i hovedstaden og hentet denne gangen navnet fra NKPs [[Hamar]]-avis, som hadde innstilt måneden før: ''[[Arbeideren]]''. 

Etter hvert gikk [[Komintern]] og NKP sentralt hardt inn for å prioritere sentralorganet, til og med på bekostning av partiets Bergens- og Trondheims-avis.<ref>Side 92. Ole Martin Rønning: «Norges Kommunistiske Partis presse» i ''Arbeiderhistorie 2004''. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. {{ISBN|82-90759-21-5}}</ref> ''Arbeidet'' skrantet, hadde opphold i utgivelsene og kom mindre hyppig de siste årene før krigen. Den gamle, etablerte ''Ny Tid'' bukket til slutt under. Den gikk inn i mars 1939.

De avisene man klarte å få ut, var dessuten sterkt preget av NKPs mer eller mindre permanente aviskrise. Sidetall ble redusert, utgivelser ble mindre hyppige – og noen ganger uteble rett og slett avisene i kortere eller lengre perioder.