Redigerer
NATO EPVAT-testing
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Testing == Minimumskrav til godkjenning og forventet ytelse for en- og tohånds skytevåpen kamret for NATO-patroner er angitt i følgende [[STANAG]]-dokumenter: * 5.56 mm. STANAG 4172 and NATO Manual of Proof and Inspection AC/225 (LG/3-SG/1) D/8.<ref>{{Kilde www |url=http://www.skytterlag2.no/filestore/Skytterlag/klepp-filarkiv/Div/556x45NATO.pdf |tittel=STANAG 4172 (Edition 2) 5.56 mm Ammunition (Linked or Otherwise) 5 May 1993 |besøksdato=13. april 2020 |arkiv-dato=25. januar 2019 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190125183425/http://www.skytterlag2.no/filestore/Skytterlag/klepp-filarkiv/Div/556x45NATO.pdf |url-status=død }}</ref> * 7.62 mm. STANAG 2310 and NATO Manual of Proof and Inspection AC/225 (LG/3-SG/1) D/9. * 9 mm. STANAG 4090 and NATO Manual of Proof and Inspection AC/225 (P111-SP1) D/170(REV). * 12.7 mm. STANAG 4383 and NATO Manual of Proof and Inspection AC/225 (LG/3-SG/1) D/11. Hvert våpen og hver komponent som anses å være sårbar for effektene rask endring i trykk, som for eksempel pipe og sluttstykke, testes med å skyte en tørr patron ladet til et trykk som er minimum 25% over tillatt makstrykk, same en oljet patron ladet til minimum 25% over makstrykk. 25% over makstrykk betyr i denne sammenheng 25% over ''Service Pressure (P<sub>max</sub>))''. Dette makstrykket er definert som gjennomsnittstrykket som genereres av en tjenestepatron ved en temperatur på 21 °C. Testskytingen gjennomføres med både våpen, ammunisjon og romtemperatur på 21 °C. Hvert våpen blir testet individuelt testet, fra en ammunisjons-lot som minimum korrigert kammertrykk i samsvar med tabellen nedenfor:<ref name="dstan.mod.uk"/> {| class="wikitable" |+Korrigert trykktesting: ''Service Pressure'' (P<sub>max</sub>) + 25% !Patron !Spesifikke Våpen Detaljer !Service Pressure P<sub>max </sub>-trykk !Testtrykk !Ammunisjons-krav |- |5.56 mm ([[5,56 × 45 mm NATO|i 5.56×45 NATO -]]) |Designet for å kamre NATO-ammunisjon |430.0 MPa |537.5 MPa |Trykk registrert i "NATO-design" EPVAT-pipe med Kistler 6215 transduser<ref>{{Kilde www |url=http://www.kistler.com/mediaaccess/20.308e-06.00.pdf |tittel=Defining Parameters for Ballistic High Pressure Sensors |besøksdato=2020-04-13 |arkiv-dato=2012-02-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120223224949/http://www.kistler.com/mediaaccess/20.308e-06.00.pdf |url-status=død }}</ref><ref>[http://www.ien.eu/uploads/tx_etim/Page_37_Kistler_39706.pdf Type 6215 Quartz High-Pressure Sensor for Ballistic Pressure Measurement to 6 000 bar]</ref>, HPI GP6 transduser<ref>[https://www.hpi-gmbh.com/components/com_jshopping/files/demo_products/HPI_GP-Series_incl_NATO_Approval_03-2018EN.pdf HPI Piezoelectric High Pressure Transducers – GP Series including NATO Approval]</ref> eller med utstyr i henhold til CIP-standarder |- |7.62 mm ([[7,62 × 51 mm NATO|7.62 x 51mm NATO]]) |Designet for å kamre NATO-ammunisjon |415.0 MPa |519.0 MPa |Trykk målt i "NATO-design" EPVAT-pipe med Kistler 6215 transduser, HPI GP6 transduser eller med utstyr i henhold til CIP-standarder |- |9 mm ([[9 × 19 mm Parabellum|9 x 19mm NATO]]) |Designet for å kamre NATO-ammunisjon |252.0 MPa |315.0 MPa |Trykk målt med "CIP-design" testpipe med posisjon på midten av hylsen. |- |12.7 mm ([[12.7×99mm NATO]]) |Designet for å kamre NATO-ammunisjon |417.0 MPa |521.3 MPa |Trykk målt i "NATO-design" EPVAT-pipe med Kistler 6215 transduser, HPI GP6 transduser eller med utstyr i henhold til CIP-standarder |- |Alle andre en- og tohånds skytevåpen med ikke-NATO-kamring | |Som definert av gjeldende CIP-regler. |Som definert av gjeldende CIP-regler. | |} ''Trykkgrensene ovenfor for 9×19 mm til 12.7×99 mm er fastsatt av [[Forsvarsdepartementet (Storbritannia)|Det britiske forsvardepartementet]], og er høyere enn 2008-anbefalingene til CIP sin tilsvarende sivile [[9 × 19 mm Parabellum|9×19 mm Parabellum]] (CIP sin P<sub>maks</sub> er 235 MPa), samt CIP sin sivile [[12.7×99mm NATO|.50 Browning]] (CIP sin P<sub>maks</sub> er 370 MPa).<ref name="C.I.P. TDCC1">[http://www.cip-bobp.org/homologation/uploads/tdcc/tab-iv/tabivcal-en-page28.pdf C.I.P. TDCC sheet 9mm Luger]</ref><ref name="C.I.P. TDCC2">[http://www.cip-bobp.org/homologation/uploads/tdcc/tab-i/50-browning-en.pdf C.I.P. TDCC sheet 50 Browning]</ref> Dermed kan NATO-variantene 9×19mm NATO og 12.7×99mm NATO ansees som overtrykksammunisjon.'' I motsetning til den sivile CIP-testprosedyren, så krever NATO EPVAT-testprosedyrene for å få "NATO-kamring" at trykksensoren (transduseren) monteres i forkant hylsemunningen. Fordelen med denne metoden er at man ikke trenger å bore i hylsen for å montere transduseren. Boring før avfyring er alltid en tidkrevende prosess, og NATO sin vurdering er at dette gir raskere kvalitetskontroll og tilbakemelding i produksjonsprosessen. Ulempen med NATO-testoppsettet er at trykket stiger mye raskere i forhold til dersom man har boret i en patron. Dette fører til svingninger med høy frekvens i trykksensoren (cirka 200 kHz for en Kistler 6215 transduser), og krever dermed elektronisk filtrering av det elektriske signalet. Ulempen med dette er at filtreringen også påvirker de lavere harmoniske svingningene der hvor man finner en trykktopp, og dermed gir en liten feil i målingen. Denne lille feilen er ikke alltid godt forstått, og fører til mye diskusjon om filterorden, delefrekvens og filtertype (Bessel- eller Butterworth-filter).<ref>{{Kilde www |url=http://www.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/a300525.pdf |tittel=Technical Report ARCCD-TR-95005 5.56 MM M856 TRACER MINI ROUND ROUND ROBIN STUDY, ARDEC/CCAC, October 1995 by Lascelles A. Geddes |besøksdato=2020-04-13 |arkiv-dato=2017-02-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170226123915/http://www.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/a300525.pdf |url-status=død }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon