Redigerer NASCAR (avsnitt)

=== Tidlig historie ===
[[Fil:Nascarphx16.jpg|thumb|NASCAR-dekk {{byline|Brian Cantoni}}]]
Tidlig på [[20. århundre|1900-tallet]] ble Daytona Beach i Florida kjent som stedet man kunne sette verdensrekord i hastigheter, og ble dermed et mekka for racingentusiaster. Femten rekorder ble satt på Daytona Beach mellom 1905 og 1935, da [[Bonneville Salt Flats]] ble førstevalget for rekordforsøk. I 1936 begynte banen å arrangere billøp, hvor førerne kjørte om kapp langs en bane på omkring 3 kilometer langs stranden, og på veiene langs stranden.

Tidlige førere var ofte involvert i spritsmugling, og hadde derfor modifisert bilene sine for å gjøre dem raskere og gi dem bedre kjøreegenskaper, slik at det ble enklere å kjøre fra politiet. Det neste logiske skrittet for eierne av disse bilene var å kappkjøre, underholdning som ble svært populært i USAs sørstater.

I [[1935]] flyttet mekanikeren [[Bill France]] til Daytona Beach fra Washington, D.C. for å slippe unna den store depresjonen som herjet USA. Han var kjent med områdets historie for hastighetsrekorder, og i 1936 deltok France i løpene på banen, hvor han tok en femteplass. Han tok over driften av banen i 1938, og arrangerte noen få løp før utbruddet av [[andre verdenskrig|2. verdenskrig]].

France hadde en tanke om at folk ville like billøp med originale biler. Førerne ble stadig ofre for arrangører som forlot banen med alle pengene før løpet var ferdig og førerne fikk betalt, og i 1947 fant France at denne sporten ikke kunne vokse uten en formell organisasjon i ryggen, med standardiserte regler, et fast program og et organisert mesterskap. Den [[14. desember]] [[1947]] begynte France å diskutere saken med andre innflytelsesrike førere og arrangører på hotellbaren i Streamline Hotel i Daytona Beach, noe som førte til den formelle stiftelsen av NASCAR den [[21. februar]] [[1948]].

NASCAR ble stiftet av France, ved hjelp av flere andre av datidens førere. Poengsystemet ble notert på en barserviett, og organisasjonen arrangerte sitt første løp på banen i Daytona Beach den [[15. februar]] [[1948]]. Her vant [[Red Byron]] over [[Marshall Teague]] i ''Modifisert''-klassen.<ref>I de første årene hadde NASCAR flere klasser.</ref>

Det første NASCAR-løpet med originale biler ble arrangert på [[Charlotte Speedway]] den [[19. juni]] [[1949]] (et løp som ble vunnet av [[Jim Roper]] etter at [[Glenn Dunnaway]] ble diskvalifisert etter at hans modifiserte fjærer ble oppdaget). I begynnelsen het klassen ''«Strictly Stock Division»'', og ble kjørt med fabrikkmodeller uten noen forandringer eller ombygginger. Denne klassen ble omdøpt til ''«Grand National»'' fra sesongen [[1950]], og over en periode på omkring femten år ble modifikasjoner av sikkerhets- og ytelsesmessige grunner gradvis tillatt. Midt på [[1960-tallet]] var bilene spesialbygde racerbiler med et karosseri som liknet fabrikksmodellen.

En av banene som ble benyttet den gangen blir fortsatt benyttet, [[Martinsville Speedway]]. En annen av de gamle banene som fortsatt er i bruk er [[Darlington Raceway]], som åpnet i [[1950]]. (Den eldste banen i dagens [[Sprint Cup Series]] er [[Indianapolis Motor Speedway]], som kan dateres tilbake til [[1909]]).

På denne tiden ble de fleste løpene avholdt på ovale baner med en lengde på mellom 800 og 1600 meter, men Darlington Raceway, som sto ferdig i 1950, endret dette. Banen var 2,22 kilometer lang, og både bredere, raskere og brattere enn de banene løpene tidligere hadde blitt arrangert på. Darlington var hovedbane for NASCAR frem til 1959. Daytona International Speedway åpnet i 1959, hadde en lengde på fire kilometer og var svært bratt, og dette ble hovedbanen fra åpningen av. Denne banen ble bygget over en [[sump]], og France tok dermed en stor risiko ved byggingen av banen.

[[Fil:RichardPettyRoadrunner.jpg|thumb|right|200px|[[Richard Petty]]s Superbird]]

Det første NASCAR-løpet som ble arrangert utenfor USA var i Canada, hvor [[Buddy Shuman]] vant et 200-rundersløp på en 800 meter lang jordbane i Ontario den [[1. juli]] [[1952]]. Den [[18. juli]] [[1958]] fikk [[Richard Petty]] sin Canada-debut i et løp i Toronto, og fullførte 55 runder før han krasjet, mens faren Lee vant 100-rundersløpet.