Redigerer Nøytron (avsnitt)

==Vekselvirkninger==

Nøytronet vekselvirker gjennom alle fire standardformer av fysisk vekselvirkning: [[elektromagnetisme|elektromagnetisk kraft]], [[svak kjernekraft]], [[fargekraft]] og [[gravitasjon]]skraft.

Selv om nøytronet har null netto ladning, er det likevel sammensatt av elektrisk ladde kvarker, på samme måte som et nøytralt atom er sammensatt av ladde protoner og elektroner. Derfor påvirkes nøytronet gjennom elektromagnetisk vekselvirkning. Nettoladningen er null, slik at hvis man er så langt unna nøytronet at det synes å ikke ha volum, vil totaleffekten av den elektriske kraften bli null. Derimot vil ikke bevegelsen av ladninger inni nøytronene utlikne hverandre, og det er dette som gir nøytronet sitt magnetiske dipolmoment.

Gravitasjon omtales oftest ikke i forbindelse med nøytroner. Det skyldes at nøytroner vanligvis studeres med hensyn til subatomære vekselvirkninger. I den subatomære verden er gravitasjonen uvesentlig i forhold til de tre andre kreftene, som er mye sterkere over korte avstander.

Ladde partikler (som protoner, elektroner eller alfa-partikler) og elektromagnetisk stråling (som gammastråler) taper energi når de passerer gjennom materie. De utøver elektriske krefter som ioniserer atomer i materialet de passerer. Energien som tas opp gjennom ionisering er lik energien som tapes av den ladde partikkelen, som dermed taper fart eller, i gammastrålens tilfelle, blir absorbert eller spredt (se [[Comptoneffekten]]). Det nøytrale nøytronet skaper derimot ingen ionisering av atomer som det passerer.

Det samme er ikke tilfelle med kjernekrefter. De spiller stor rolle når nøytroner passerer gjennom vanlig materie. Et fritt nøytron vil fortsette på sin vei frem til det kolliderer med en atomkjerne.
Når dette skjer, kan nøytronene og kjernen spres (avbøyes eller saktnes ned), absorberes, eller transformeres til noe annet. For eksempel i reaksjonen n + <sup>3</sup>He → <sup>1</sup>H + <sup>3</sup>H, ser det ut til at protonet og nøytronet har byttet plass, og kinetisk energi frigjøres. I mange tilfeller dannes sekundære partikler, og energi kan brukes opp eller frigjøres. (Tegnforklaring: n=nøytron; <sup>3</sup>He = kjerne bestående av to protoner og et nøytron; <sup>1</sup>H = kjerne bestående kun av et proton; <sup>3</sup>H = kjerne bestående av et proton og to nøytroner.)

Nøytroner, likesom andre partikler, kan gjennomgå [[elastisk kollisjon|elastiske kollisjoner]]. En kollisjon er elastisk hvis summen av [[kinetisk energi]] bevares i alle retninger. For eksempel gjennomgår biljardkuler tilnærmet elastiske kollisjoner med hverandre. Bevaringsloven for [[bevegelsesmengde]] gjelder også, som i enhver kollisjon. Hvis kjernen som blir truffet i en elastisk kollisjon er tung, får den relativt liten fart, men hvis den kun består av et proton, med omtrent samme masse som nøytronet, kan det bli skutt fremover med en stor del av den opprinnelige farten til nøytronet, som selv mister fart.