Redigerer Mytologi (avsnitt)

== Myter ==
Myter i vanlig bruk er ofte synonymt med legender, men en del forskere skiller skarpt mellom begrepene. Myter kan være [[Fabel|fabler]] som instruerer, årsaksfortellinger og folkelige fortellinger som primært skal være underholdende (se [[eventyr]]). Ikke alle tradisjonelle fortellinger er myter. I kontrast til legender eller folkefortellinger, er myter fortellinger som involverer det hellige, enten guder eller nesten-guder ([[helt]]er)<ref>Segal, Robert A.: ''Myth''. 2004</ref>, eller en fjern fortid, spesielt skapelsen av verden (se eksempelvis ''[[Skapelsesmyter]]'').

Myter kan bestå av en eller samtlige av disse hensiktene, men kan i tillegg spille en kritisk rolle i forhold til hvordan en kultur oppfatter begrepet tid. I denne forstand står myter i kontrast til historie som forholder seg til nyere, dokumenterte hendelser, og til poetiske [[epos]] og fortellende legender som omhandler en historisk person, et sted eller en begivenhet fra en fjern fortid. Generelt er en myte en fortelling som har skjedd i en tenkt, fjern, tidløs fortid, som forteller om opprinnelsen til menneskene, dyrene, verden og det overnaturlige.<ref>The Columbia Electronic Encyclopedia: [http://www.reference.com/search?q=Mythology Mythology] {{Wayback|url=http://www.reference.com/search?q=Mythology |date=20071028150917 }}. 2004</ref>
[[Fil:Damarri001.jpg|miniatyr|300px|Tradisjonell [[australsk mytologi]] forteller at flere ''skapere'' vandret rundt på jorden og skapte jorden slik vi kjenner den i dag. Da de var ferdige, ble noen av dem til landskapsformasjoner. Bildet viser skaperen ''Damari'' som har blitt til et fjell. Kroppen, som ligger på rygg og ser mot himmelen, har blitt risset rundt.]]
[[Aristoteles]] brukte begrepet ''mythos'' i ''[[Poetikken]]'' om handlingen, selve fabelen, sann eller oppdiktet, i [[drama]]et, [[komedie]]n og [[tragedie]]n. ''Mythos'' er den viktigste bestanddelen i tragedien, den første av seks bestanddeler, og må forstås som «tragediens sjel».<ref>Rizzoli, Renato: ''Representation and Ideology in Jacobean Drama; The Politics of the Coup De Theatre''. New York: The Edwin Mellen Press, 1999. Side 6.</ref> For tragedien er ''[[mimesis]]'' (etterligning), ikke av mennesker, men av handlingen og livet.<ref>Baxter, John: [http://www.phaenex.uwindsor.ca/ojs/leddy/index.php/phaenex/article/viewFile/221/228 ''The Soul of Tragedy: Some Basic Principles in Aristotle’s Poetics''] {{Wayback|url=http://www.phaenex.uwindsor.ca/ojs/leddy/index.php/phaenex/article/viewFile/221/228 |date=20090429040348 }}</ref>

I kristen tid hadde den gresk-romerske verden begynt å benytte begrepet «myte» (gresk μῦθος, ''muthos'') i betydningen «fabel», «fiksjon», «diktning», «løgn»; som et resultat benyttet de tidlige kristne forfatterne «myte» i denne betydning.<ref>Eliade: ''Myth and Reality'', 1968, side 162.</ref> Denne forståelsen av begrepet «myte» har siden gått inn i daglig bruk.<ref>Eliade: ''Myths, Dreams and Mysteries'', 1967, side 23.</ref>

Når ''mythos'' og ''logos'' settes sammen til ''mytologi'' betegner den ene delen en fase i et folks tenkesett, særlig i den greske, da bilder og fantasivirksomhet er folkets erkjennelse, mens den andre delen betegner den fasen da tanken og begrepene har avløst det mytiske tenkesettet. [[Friedrich Nietzsche]] mente at med [[Sokrates]] og [[Platon]] begynte avmystifiseringen som førte til den tanke at diktningen, «den edle løgn», var et forstadium for [[filosofi]]en.<ref>Zuckert, Catherine H.: [http://books.google.com/books?id=nc6jdAc6v7gC&pg=PA10&lpg=PA10&dq=Nietzsche+%2B+Platon+%2B+mythos&source=bl&ots=EmdQIVjHFA&sig=6pVRU9Wt_XSin6HTRXcD1CnLsrs&hl=no&sa=X&oi=book_result&resnum=4&ct=result ''Postmodern Platos: Nietzsche, Heidegger, Gadamer, Strauss, Derrida'']. University of Chicago Press, 1996. Side 10</ref> Det kom et skille mellom ''mythos'' på den ene siden og ''logos'' og ''historia'' på den andre. ''Logos'' sto for logikk og analyse, og ''historia'' for det som hadde skjedd, mens ''mythos'' ble forbeholdt det som ikke eksisterte. Med [[kristendom]]mens tolkning ble alt som ikke stemte overens med Bibelen betraktet som mythos, det vil si ikke-eksisterende, falskt og usant. Denne forståelsen av ''myte'' eksisterer fortsatt i språket som bibetydning.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion''. Side 93.</ref>