Redigerer Myrsnipe (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Calidris alpina alpina, Riga, Latvia 3.jpg|miniatyr|venstre|''C. a. alpina'' ([[nominatform]]en)]]
[[File:Kärrsnäppa - (Calidris alpina).jpg|miniatyr|Myrsniper. [[Ystad]] 2015.]]
Myrsnipa er på størrelse med en [[stær]], cirka {{nowrap|16–22}} cm lang og {{nowrap|33–85 g}} tung.<ref name="Van Gils, Wiersma & Boesman (2019)"/> [[Vingespenn]]et utgjør cirka {{nowrap|33–40 cm}},<ref name="Van Gils, Wiersma & Boesman (2019)"/> og [[nebb]]et måler cirka {{nowrap|3–4 cm}}.

Myrsnipas utseende varierer med underarten, alder og årstid. Om sommeren kan de voksne fuglene lett kjennes på en svart eller mørk flekk under buken og en merkbar rødbrun rygg, ellers går fargene i varianter av gråbrun. Det som i hovedsak skiller underartene er små forskjeller i størrelsen og utfargingen. [[Hekkedrakt]]en er mer prangende enn vinterdrakten, men fuglene har i hovedsak [[kamuflasje]]farget [[fjærdrakt]] med lys småspettet underside og mørkere overside med ulike jordfarger og større spetter.<ref name="Van Gils, Wiersma & Boesman (2019)"/>

[[Ssp.]] ''schinzzii'' er mattere i rødfarga på ryggen og kan ha kortere nebb enn vanlig myrsnipe, men er ellers vanskelig å skille fra nominatformen. Sørlig myrsnipe har i Norge hatt sterk tilbakegang fordi biotopene har blitt endra med nydyrking i jordbruket. Forekomsten var estimert til mellom 50 og 100 par i 1981, og det meste av bestanden hekker trolig nå bare i et avgrensa område på Høg-Jæren. Derfor er snipa også å finne på den nasjonale [[rødlista]] for Norge som en direkte utrydningstrua art. Arten er også i tilbakegang i andre land med unntak av Finland og Sverige der de arbeider for å øke bestanden.

Myrsnipa er utbredt og hekker over arktiske og boreale deler av den nordlige halvkule. I Norge hekker arten fåtallig på [[strandeng]]er og [[lyngmarker]] langs kysten i [[Sør-Norge]], og mere vanlig i [[fjell]]et i tilknytning til [[gress]]-/[[starrslekta|starrmyrer]] og fuktige [[fjellvidde]]r. Arten overvintrer i tempererte strøk, og i [[Europa]] skjer overvintringa i kystområda, fra [[Middelhavet]] nord til De britiske øyer og [[Nederland]].

Arten er [[monogami|monogam]] og hekker solitært. I Arktis legger hunnen fra [[juni]] til tidlig i [[juli]], og fra [[april]] til [[mai]] lenger sør. Det kan være opp mot 100 par per [[kvadratkilometer]], men oftere og mer typisk {{nowrap|3–30}} par/km². Redet bygges av vegetasjon, ofte på toppen av ei tue. Det fôres innvendig med gress og løv. Hunnen legger fire, av og til tre, egg, med et intervall på {{nowrap|24–36}} timer. [[Inkubasjonstid]]en tar cirka {{nowrap|20–24}} dager, og begge foreldrene ruger og mater ungene. Hunnen drar imidlertid som regel først. Avkommet er flygedyktig etter cirka {{nowrap|18–24}} dager, men dødeligheten er høy ({{nowrap|62–75 %}}) det første året.<ref name="Van Gils, Wiersma & Boesman (2019)"/>

[[File:Calidris alpina alpina MHNT.ZOO.2010.11.119.22.jpg|thumb|''Calidris alpina alpina'']]