Redigerer Mynder (avsnitt)

== Anatomi og typer ==
[[Fil:Saluki 600.jpg|thumb|[[Saluki]] regnes som den eldste mynden av type.]]
Mynder er anatomisk ganske like, men varierer i størrelse. De har en muskuløs og strømlinjeformet smal kropp med lange smale muskuløse lemmer, dyp brystkasse og opptrukket buk, et hode som er langt og smalt, med et langt og smalt snuteparti med kraftige smale kjever. Ørene er hengende, men kan ellers variere mellom rasene. Halen er lang og sabelformet, men kan av og til også bæres i en krøll. Muskulaturen varierer med utholdenheten. Noen er kortsprintere (bulende muskulatur) med særlig høy toppfart og liten utholdenhet, andre langsprintere (tørr og flat muskulatur) med noe lavere toppfart og større utholdenhet. Den lange halen fungerer som styreror i høy fart. Myndene jakter med synet som sin viktigste sans, men bruker også i noen grad hørsels- og luktesans. De er bygget for stor fart og har et kraftig bitt som dreper. Blant noen mynder (urmynder) kan man fortsatt se mer primitive (forstørrede) rovtenner.

I størrelse varierer myndene fra den bitte lille glatthårede [[italiensk mynde|italieneren]] på 4–5&nbsp;kg, til den gigantisk store ruhårede [[irsk ulvehund|ulvehunden]] som kan nærme seg meteren i skulderhøyde. Som type varierer de mellom de langstrakte og de mer kvadratiske. Man finner dessuten noen av verdens eldste hunderaser blant myndene. 

[[Greyhound]] blir av mange regnet som selve prototypen på en mynde, men som type regnes saluki som den eldste. Greyhound er en langstrakt sprinter som kan oppnå en toppfart på mer enn 70&nbsp;km/t, men den mangler stamina. Muskulaturen er bulende og eksplosiv. I motsatt ende finner man de mer kvadratiske typene, som f.eks. [[afghansk mynde]] og [[sloughi]]. Muskulaturen er flat og seig. Disse typene har også høy toppfart sammenlignet med andre hundetyper, men ikke like høy som greyhound. Derimot har de mer stamina (utholdenhet) og ofte større manøvreringsevne i fart, noe som gjør de mer egnet til jakt i variert terreng.