Redigerer Myk sisselrot (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Myk sisselrot er en flerårig karsporeplante med [[jordstengel]] og noe [[klonal]] vekst. Arten har [[spore]]-[[reproduksjon]], og sporene spres med vind, potensielt over nokså lange avstander. Myk sisselrot trives på frisk og næringsrik jord,  gjerne blant stein, steingjerder, i veikanter og blant gamle lauvtrær, gjerne [[eik]]etrær.<ref name="adb rano" /> Myk sisselrot er mellom 15-50 cm høy. Den kan enkelt skilles fra de fleste andre bregner ved at den er enkelt fliket, i motsetning til de fleste andre bregner som gjerne er dobbelt fliket og trippel fliket. Andre enkelt flikete bregner i norsk flora med vintergrønne blader er [[taggbregne]], [[sisselrot]] og [[bjønnkam|bjørnekam]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Norges planter | isbn = 8202142547 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120307548 | side = 50}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Norges planter | isbn = 8202142547 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120307548 | side = 43}}</ref>

Sisselrot og myk sisselrot kan danne hybrider og er utfordrende å skille fra hverandre. Sikker artsbestemmelse kan gjøres med mikroskop. Det finnes likevel noen forskjeller. Sisselrot har avrundet spisse fliker mens myk sisselrot har spissere fliker. Bladplaten på myk sisselrot er dessuten bredere og tydeligere eggformet. [[Spore (formering)|Sporehopene]] på undersiden av bladene er mer ovale på myk sisselrot mot sirkelrunde på sisselrot. Nye blader på myk sisselrot dannes dessuten om sommeren mens sisselrot danner nye blader om våren. Som navnet tilsier er bladene hos myk sisselrot noe mykere, eller slakkere, enn hos sisselrot.<ref>R. Elven (ed.): Norsk flora, 7. utgåva, Det Norske Samlaget 2005, s. 138.</ref> En hybrid av disse to vokser tidvis i ytre strøk av [[Rogaland]]. 

Sisselrot og taggbregne skilles lett fra hverandre ved at taggbregne har stilkete sagtaggete fliker mens sisselrot har helrandede fliker uten stilk. De blanke, mørkegrønne bladene, uten sporehoper, hos bjørnekam gjør det lett å skille den fra sisselrot også. Både taggbregne og bjørnekam har rosettstilte bladplater i motsetning til de enkeltstående bladene hos sisselrot.

Bladskaftet er hårløst og ikke mye lengre enn selve bladplaten. Bladskaftet vokser fra en krypende [[jordstengel]]. Jordstengelen ligner lakris i smaken og kan spises. Den har 3-5 mm lange, eggeformede, brunaktige skjell, men de fortsetter ikke oppover bladskaftet. Sporehopene er runde og ligger i to langsgående rekker på undersiden av hver flik. De er brune og mangler slør (indusium).