Redigerer Musikal (avsnitt)

=== Musikalen frem til 1970 ===
[[Fil:Rodgers and Hammerstein and Berlin and Tamiris NYWTS.jpg|miniatyr|350x350pk|[[Richard Rodgers]] (venstre) og [[Oscar Hammerstein II]] (høyre) med [[Irving Berlin]] (i midten)]]
Musikalen har røtter i en rekke typer musikkspill gjennom historien, helt fra det greske teateret via renessansens [[commedia dell'arte]], 1700-tallets [[vaudeville]] og 1800-tallets [[Revy|revyer]]. Musikalen vi kjenner i dag utviklet seg imidlertid hovedsakelig fra [[Opera|operaen]] og [[Operette|operetten]]. Den begynte å finne sin form i [[USA]] tidlig på 1900-tallet, til å begynne med mer som et musikkspill eller en revy uten vekt på et særlig godt [[Handling|plott]]. Den første produksjonen som ligner dagens musikal var ''[[Show Boat]]'' fra 1927 av [[Jerome Kern]] og [[Oscar Hammerstein II]], med en komplett integrasjon av manus og partitur. Etter dette fulgte flere kjente musikaler som [[Kurt Weill|Kurt Weills]] ''[[Tolvskillingsoperaen]]'' (1928), [[Cole Porter|Cole Porters]] ''[[Anything Goes]]'' (1934) og [[George Gershwin|George Gershwins]] mer operalignende ''[[Porgy and Bess]]'' (1935).

Musikalens gullalder, som regnes fra 1940- til 1960-tallet, var den klassiske musikalens oppblomstringstid. I denne perioden ble det produsert en rekke musikkteaterstykker av blant andre [[Richard Rodgers|Rodgers]] og Hart, [[Kurt Weill|Weill]] og [[George Gershwin|Gershwin]], [[Cole Porter]] og [[Irving Berlin]]. [[Richard Rodgers]] og [[Oscar Hammerstein II|Oscar Hammerstein IIs]] ''[[Oklahoma!]]'' fra 1943 regnes ofte som den første fullverdige musikal{{av hvem}}, i det den også integrerer dans fullstendig og har et virkelighetsnært plott. Andre komponister som fulgte og videreutviklet den klassiske musikalen var [[Leonard Bernstein]], [[Irving Berlin]] og [[Stephen Sondheim]].

1950-tallet ble et viktig tiår for utviklingen av den klassiske musikalsjangeren<ref>{{Kilde www|url=https://archive.nytimes.com/www.nytimes.com/books/98/09/27/reviews/980927.27markst.html|tittel=Opening Nights|besøksdato=2020-01-28|verk=archive.nytimes.com}}</ref> med verker som Frank Loesser og Abe Burrows ''Guys and Dolls'' (1950), Alan Lerner og Frederick Loewes ''[[My Fair Lady]]'' (1956) og [[Leonard Bernstein]], [[Stephen Sondheim]] og [[Arthur Laurents]]' ''[[West Side Story]]'' (1957). Sistnevnte introduserte den velkjente historien fra [[William Shakespeare|Shakespeares]] ''[[Romeo og Julie]]'' til [[New York|New Yorks]] gater, hvor rivaliserende familier ble byttet ut med rivaliserende gjenger. Musikalen fikk en treg start blant publikumerne, selv om den fikk gode kritikker fra anmeldere, og tapte tilskuere til fordel for ''The Music Man'' av [[Meredith Willson]] som også hadde premiere i 1957. 1950-tallet avsluttes med [[Rodgers og Hammerstein|Rodgers og Hammersteins]] ''[[The Sound of Music]]'' (1959), som sammen med [[The Sound of Music (film)|filmen fra 1965]] har blitt en av historiens mest populære musikaler.

På 1960-tallet dukket det nye navnet Jerry Herman opp på musikalhimmelen. Herman rullet ut flere populære musikaler i løpet av dette tiåret, som ''Milk and Honey'' (1961), ''Hello, Dolly!'' (1964) og ''Mame'' (1966). Herman skrev også ''La Cage aux Folles'' som hadde premiere i 1983. Utover på 60-tallet ble sosiale utfordringer knyttet til etnisitet og religion viktigere, og musikaler som Hermans ''Milk and Honey'' og tidligere nevnte ''[[West Side Story]]'', i tillegg til andre verker som ''Blitz!'' (1962) og ''[[Spelemann på taket]]'' (1964''),'' ble viktige støttespillere i den sosiale kampen for rettigheter. Mot slutten av 60-tallet ble musikalene mer og mer etnisk inkluderende, og skuespillere med forskjellig etnisk bakgrunn begynte nå å kunne ta over roller for hverandre.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/23731518|tittel=The age of Hair : evolution and impact of Broadway's first rock musical|etternavn=Horn, Barbara Lee.|fornavn=|dato=1991|utgiver=Greenwood Press|år=|isbn=0-313-27564-5|utgivelsessted=New York|side=134|sider=|kapittel=|oclc=23731518|sitat=}}</ref> Homofili begynte også å bli diskutert mer åpnelyst gjennom musikaler som ''[[Hair]]'' (1967) og ''La Cage aux Folles'', og musikaler fra senere tiår som ''[[Rent (musikal)|Rent]]'' (1996) og ''Hedwig and the Angry Inch'' (1998)''.''