Redigerer Musa av Partia (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
For å feire den tilfredsstillende konklusjonen av fredsavtalen mellom [[Romerriket]] og kongeriket [[Partia]] i 20 f.Kr., ga [[Augustus]] som en gave en italiensk slavekvinne ved navn Musa med den hensikt å berike antallet kongelige haremskvinner ved hoffet til den partiske kong [[Fraates IV av Partia|Fraates IV]].<ref> Flavius Josefus: ''Ioudaike Archaiologia'', XVIII, 39-41</ref> De senere hendelsene viste at Thea Musa ikke slo seg til tåls med rollen som enkel [[konkubine]] blant mange andere i ''[[gynaeceum]]'' (kvinneboligen), men gjorde aktivt sitt beste for å øke sin innflytelse og makt innenfor det kongelige palasset og hos kongen selv.<ref name="Gregoratti185">  Gregoratti, Leonardo (2012): [http://www.academia.edu/1160199/Parthian_Women_in_Flavius_Josephus_in_Martina_Hirschberger_ed._Jüdisch-hellenistische_Literatur_in_ihrem_interkulturellen_Kontext_Peter_Lang_Verlag_2012_pp._183-192 «Parthian Women in Flavius Josephus»], s. 185.</ref> Hun må antagelig ha vært en stor skjønnhet, eller hatt andre talenter, slik Josefus indikerer.

Josefus er den eneste forfatter i [[antikken]] som har gitt Musa mer enn en kort kommentar, og viser klart de ulike fasene av hennes tilgang til makten. Slavekvinnen ble introdusert for å forklare omstendighetene ved en tidligere Fraates' død. Kongen ble påvirket av hennes sjarm og skjønnhet, og opphøyde henne til sin yndlingshustru, og til sist som dronning da hun fødte ham en sønn, [[Fraates V av Partia|Fraates V]].<ref name="Gregoratti185"/> Etter å ha vunnet kongens tillit måtte hun kvitte seg med sin sønns rivaler. Hun overtalte kongen til å sende sine andre sønner til [[Roma]] som gisler og for deres egen trygghets skyld.<ref>[[Strabon]]: ''Geografika'' XVI, 1, 28; Flavius Josefus: ''Ioudaike Archaiologia'', XVIII, 42</ref> Straks de andre sønnene var ute av veien, tok hun rangen som hoveddronning ved å være mor til den eneste gjenværende arvingen til tronen. Hennes sønn ville overta tronen med tid og stunder, avhengig av hvor lenge den gamle kongen ville fortsatte styre. Mor og kanskje med sønnen besluttet å påskynde hans gravferd ved hjelp av sterk gift. Med kongens død, ble hennes sønn, også omtalt som Fraatakes, kronet. En svak konge, mer underlagt sin mors autoritet enn sin egen.<ref>[[Dio Cassius]], LV, 10, 18; [[Ovid]]: ''Ars Amatoria'' I, 197-198; Debevoise, Neilson C. (1938): [https://oi.uchicago.edu/research/publications/misc/political-history-parthia ''A Political History of Parthia''], Chicago: University of Chicago Press, s. 147-148</ref><ref name="Gregoratti185"/>