Redigerer Muntlig litteratur (avsnitt)

== Metoder for erindring ==
De fleste samfunn uten skriftkultur har hatt en tradisjon for muntlig overlevering, inkludert korte fortellinger, [[sagn]], [[myte]]r, [[ordspråk]], [[gåte]]r, ættetavler, men også lengre fortellinger. Muligens var fremveksten av poesi og [[musikk]] en måte å huske lengre fortellinger utover fortellingens struktur ved hjelp av en tekstur med rytme og faste skjemaer som gjentar seg selv. Bruk av gjentagelser er eksempelvis et typisk trekk ved muntlig litteratur.

[[Oldtiden]]s [[epikk|episke]] fortellinger, slik som det mesopotamiske verket om ''[[Gilgamesh]]'', og den greske ''[[Odysseen]]'', synes å ha vært skapt, endret og til dels omformet gjennom mange hundre år før de ble skrevet ned og dermed ble konservert i en endelig form. (Det er få forskere som i dag mener at det er en enkeltperson som allene har stått bak Odysseen. Diktverkene ble derimot redigert og satt sammen i den gryende [[antikken]] av en «Homer», etter at kvadene hadde versert muntlig i vel 400 år.) I [[1928]] publiserte den amerikanske forskeren [[Milman Parry]] avhandlingen om stående [[epitet]] i den homeriske diktningen. Parry påviste hvordan versene var bygget opp rundt faste formler og hvor hver helt hadde samme epitet. En stor del av teksten består av formler og tilbakevendende rader eller grupper av rader som hjelper den muntlige fortelleren å erindre et langt episk dikt. I ''[[Iliaden]]'' har fortelleren 15 693 verselinjer å holde orden på. Hukommelsen får hjelp av en rekke faste formler og gjentagelser, som «den rosenfingrede [[Eos]]» eller den «Høgmælte helt [[Agamemnon]]». Parrys arbeid ble senere videreført av [[Albert Bates Lord]].