Redigerer Motorveier i Norge (avsnitt)

=== De første «boulevard-veiene» ===
De første firefeltsveiene i Norge utenom rene bygater, ble bygget som såkalte [[Bulevard|boulevard]]-gater eller fasadefrie veier med plankryss og smal midtrabatt.<ref name="urn.nb.no">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071224020|tittel=Ridesti, kongevei, motorvei|forfatter=Jacobsen, Jacob|forlag=Asker og Bærum historielag|isbn=8290095058|side=53|utgivelsesår=1998}}</ref> De første veiene åpnet i og rundt Oslo på siste halvdel av 1950-årene. Sjølystlinjen på dagens E18 fra [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhuskaia]] og veien videre vestover inn i Bærum ble åpnet fra slutten av 1950-årene, og i 1961 var det fire felt frem til Holtet (vest for krysset mot Fornebu). Denne veien hadde fra sin start delvis både parallelle sykkelfelt i veibanen og fortauer for gående, noe som etter hvert måtte vike for ekstra kjørefelter og fartsendringsfelter etter hvert som toplankryssene ble etablert. I 1959 åpnet [[Store ringvei]] mellom [[Økern]] og [[Sinsen]] som firefeltsvei. Disse strekningene hadde ved åpning flere kryss i plan. På E18 vestover fra Oslo skapte dette så store trafikkproblemer på midten av 1960-årene at kryssene etter hvert ble bygd om til [[Planskilt kryss|planskilte kryss]].<ref name="urn.nb.no" />

[[Riksvei 4]] fra Sinsen retning [[Gjelleråsen]] fikk fire felt på sine sørligste deler mot slutten av 1950-årene. Dette var før den såkalte Djupdalslinjen på E6 mellom [[Karihaugen]] og Hvam ble anlagt i slutten av 1960-årene, og veien over [[Gjelleråsen]] var dermed hovedfartsåre inn til Oslo fra nord. På riksvei 4 var det plankryss som senere ble ombygd til planskilte kryss i slutten av 1970-årene. Ingen av disse strekningene har i dag status eller standard som motorveier.