Redigerer Moseleys lov (avsnitt)

==Forklaring==

Selv om Moseley kunne diskutere sine resultat med Bohr på den perioden var i Manchester, hadde han likevel ingen klar formening om hvordan de skulle tolkes. Bohr tenkte seg at tyngre atomer besto av elektroner i plane, konsentriske ringer rundt atomkjernen. At dens ladning opptrer som ''Z'' - 1 i formelen for K<sub>&alpha;</sub>, tolket Moseley som at den innerste ringen måtte inneholde fire elektroner. Kanskje hele ringen ble eksistert for å produsere denne strålingen. Dette bildet ga heller ikke noen forklaring av K<sub>&beta;</sub>-frekvensene han hadde observert eller opphavet til de forskjellige L-frekvensene.<ref name = Heilbron/>

En bedre forståelse av Moseleys lov ble gitt i 1914 av [[Walther Kossel]] som arbeidet i gruppen til [[Arnold Sommerfeld]] ved  [[Universitetet i München]]. Fra hans undersøkelser ble det klart at den karakteristiske røntgenstrålingen oppstår når et elektron går fra en tilstand i et indre  [[elektronskall]] til en annen tilstand med lavere energi. Denne er oppstått ved at ett elektron er blitt helt slått ut av atomet. Man kan da anta at denne [[Ioniseringsenergi]]en har formen

: <math> E_n = {1\over n^2}(Z - \sigma_n)^2 hc\,R_\infty </math>

for et elektron i skallet med kvantetall ''n''. Bidraget ''&sigma;<sub>n</sub>'' vil representere en avskjerming av kjerneladningen.  Moseleys lov for overgangen {{nowrap|''n'' &rarr; ''n'&thinsp;''}} vil da resultere fra sammenhengen {{nowrap|''hv'' {{=}} ''E<sub>n</sub>'' - ''E<sub>n'</sub>&thinsp;''}} hvis man i tillegg antar at avskjermingen er tilærmet den samme for de to tilstandene.<ref name = Sommerfeld> A. Sommerfeld, ''Atombau und Spektrallinien'', Verlag von Friedrich Vieweg & Sohn, Braunschweig (1919).</ref>