Redigerer Morsealfabetet (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Men of Progress.jpg|thumb|300px| Christian Schusseles «Fremskrittets menn» (''Men of Progress'') fra 1865 viser [[Samuel Morse]] sittende med en hånd på bordet blant samtidige amerikanske oppfinnere, industrigründere og vitenskapsfolk. Morse revolusjonerte [[telekommunikasjon]]ene med sin [[telegrafi|elektriske telegraf]] og et anvendelig kodealfabet han var med på å lage.]]
Morsekoden ble opprinnelig skapt for [[USA|amerikanske]] Morses elektriske telegraf tidlig på [[1840-årene|1840-tallet]]. Samuel Finley Breese Morse (1791&nbsp;–&nbsp;1872) var amerikansk kunstner og oppfinner som lagde sitt første apparat for elektromagnetisk telegrafi i 1837. I 1838 presenterte han et alfabet av morsetegn der hver bokstav blir presentert ved en kombinasjon av korte og lange signaler. I 1844 ble det første telegrammet overført fra Washington til Baltimore. Da regjeringen i USA ikke ville kjøpe [[patent]]rettighetene, laget Morse sitt eget selskap, og telegrafen bredte seg raskt. Ideene var for øvrig tidligere utprøvd av andre, blant annet den tyske matematikeren [[Carl Friedrich Gauss]].

Morsekoden ble opprinnelig skapt for [[USA|amerikanske]] [[Samuel Morse]]s elektriske telegraf tidlig i [[1840-årene]]. Morsekode ble også i omfattende grad benyttet for de tidlige radiokommunikasjonene på begynnelsen av [[1890-årene|1890-tallet]] før det ble mulig å overføre stemme. I den tiden vokste det fram mange morsealfabeter, alle noe forskjellige. Enkelt sett var det slik at hvert land hadde sitt morsealfabet. Tegnene ble tilpasset språkene slik at de tegnene som opptrådte oftest, var de enkleste. Det som vi i dag kaller for morsealfabetet, stammer fra standardiseringsarbeidet til en komité som utgikk fra statstelegrafene i [[Tyskland]] og [[Østerrike]] i [[1852]], basert på deres respektive morsealfabeter. Alfabetet ble videreutviklet av Den internasjonale telegrafkongressen i [[Paris]] i [[1865]], og har vært stort sett uforandret siden. Den første halvdelen av [[20. århundre|1900-tallet]] ble flertallet av internasjonal høyhastighetskommunikasjon gjort med morsekode via telegraflinjer, undersjøiske kabler og radiosamband. Imidlertid ble den variable lengden på morsetegnene vanskelig å tilpasse til automatisk samband slik at det meste av elektronisk kommunikasjon ble erstattet av maskinlesbare formater som [[Baudotkode]] og [[ASCII]].

=== Bruk i Norge ===
[[Telegrafi]] har i [[Norge]] vært brukt mellom [[skip]] og [[kystradiostasjon]]er siden [[1908]], og var i bruk ved [[Vardø radio]] til og med [[31. desember]] [[2002]].

Telegrafi er i daglig bruk innen [[amatørradio]]. Det er ikke lenger krav til ferdigheter for å få lisens, men telegrafi beholder sin popularitet av flere grunner:

* Glede ved å utvikle og beherske manuelle ferdigheter som telegrafien krever.
* Krever enkelt utstyr som er godt egnet for selvbygging av amatører uten profesjonell bakgrunn innen elektronikk.
* Svært robust og gjør kontakter mulig over lengre avstander og under tunge støyforhold.
* Effektiv bruk av frekvensressurser.

[[Sjøforsvaret]] sluttet å utdanne telegrafister i 2000, da det siste marinetelegrafistkurset ble avholdt. Men de bruker fremdeles morse ved å blinke med Aldislamper mellom fartøyene. Dette brukes dersom det er beordret f.eks. [[radiotaushet]]. [[Menig]]e ble utdannet til dette om de valgte et kurs som het SRMA etter de var ferdig på rekruttskolen på Madla. De måtte da bestå speed 8 (40 tegn i minuttet) etter endt kurs. I dag er det kun [[matros]]er (konstabler) som lærer optisk signalering hvis de går kurset MarINI.