Redigerer Morrpølse (avsnitt)

==Tradisjonell fremstilling og bruk==
Morrpølse har, som andre [[spekepølse]]r, sannsynligvis blitt laget i Norge helt siden [[vikingtiden]].

Tradisjonelt ble morrpølse laget av innmat, som regel fra sau, for eksempel hjerte, lunger, nyrer, tunge, magesekk, spiserør og tarm. Dette ble malt sammen flere ganger i en [[kjøttkvern]], eller tidligere hakket og knadd. Blandingen ble så saltet og krydret, gjerne med [[karve]] og [[muskat]]. Deretter ble blandingen malt eller presset inn i dyretarmer. Til dette ble det gjerne brukt et ''morrhorn'', en trakt laget av kuhorn. Tarmene hadde først blitt lagt i bløt over natten og skrapt rene. De fylte pølsene ble så vasket og som regel hengt til tørk noen dager med litt varme, deretter hengt på et kjølig sted i minst en uke, men ofte i flere måneder. Noen steder ble pølsene røkt. 

Morrpølse har sammen med annen spekemat lenge vært en vanlig middagsrett i Norge. Morrpølse ble gjerne servert som den var. Noen steder var det vanlig å koke morrpølse før servering. Pølsene måtte da vannes ut først. Kokevannet kunne da også brukes som basis for for eksempel melkesuppe eller byggrynssuppe. Man kunne også ha morrpølse oppi selve suppa, morrpølsesuppe. 

===Annen bruk av morr===
En variant av morrpølse er ''innmatpølse'', som ble laget på lignende måte, bortsett fra at innmatpølser ble kokt mens de var ferske, eller tørket litt og så dampet. Kokt innmatpølse ble gjerne servert sammen med salt kjøtt og flesk. De kokte pølsene kunne også brunes og servers med brun saus og grønnsaker. 

Morr, eller innmathakk, er i norsk tradisjon også brukt til ovnsretter (''ovnsbakt morr'') og til innmatkaker som ble tilberedt på samme måte som [[kjøttkaker]].

I [[Vestfold]] har det vært tradisjon med ''kjøttmatgryte'' som 2. juledagsmat. Denne gryteretten inneholdt blant annet innmatpølse. Retten ble også brukt som sjømannskost.