Redigerer Morgenbladet (avsnitt)

=== Etablering og gjennombrudd ===
Ideen til avisen kom fra boktrykker [[Niels Wulfsberg]], også kalt «Norges første avisentrepenør», og planen for den nye avisen ble utarbeidet gjennom et «prospectus» av Wulfsberg i 1818. Wulfsberg sto bak den første utgaven av Morgenbladet, som ble utgitt den 1. januar 1819, hvilket gjør avisen til Norges første dagsavis og generelt en av Norges aller eldste aviser. Wulfsberg utgav til tross for at enkelte krefter mente at man hadde nok aviser i landet. ''Morgenbladet'' utkom samtidig med aviser som ''[[Nationalbladet]]'', ''[[Drammens Tidende]]'', ''[[Budstikken]]'' og ''[[Rigstidende]]''. Avisen kom med undertittelen «En daglig Avis af alle Slags Indhold» og ble trykket av det Wulfbergske Boktrykkeri under faktor [[Rasmus Hviid]]. Avisens opprinnelige format var 20 x 20 cm, mindre enn dagens [[tabloid]]format, og bestod av fire sider.<ref name="Historie" /> Dette formatet ble beholdt i 17 år.

Gjennombruddet for Morgenbladet kom trolig i mai 1819 under en brann på de viktige planketomtene i [[Christiania]]. Brannen varte i flere døgn, og dette førte til et økt behov for nyhetsmeddelelser. I [[1821]] ble Wulfsberg avisens første [[Stortinget|stortingskorrespondent]]. Referater fra Stortinget var noe nytt i norske aviser, og Wulfsbergs innsats førte til en økning i leserskaren under stortingssesjonen. Samme år trakk Wulfsberg seg som redaktør for avisen. 

Trykkeren Rasmus Hviid overtok styringen av avisen sammen med sin forlovede [[Else Marie Ring]], og de to klarte sammen å unngå at avisen gikk [[konkurs]]. Utover 1820-årene ble ''Morgenbladet'' ansett som en av Norges viktigste aviser, og avisen markerte seg med blant annet kommentarer om konstitusjonen med [[Sverige]], en beklagelse av at Stortinget ikke feiret [[17. mai (grunnlovsdag)|grunnlovsdagen]] den 17. mai 1829 og ved å trykke tekster av den svært kontroversielle forfatteren [[Germaine de Staël]].<ref name="Historie" />