Redigerer Montenegro (avsnitt)

== Naturgeografi ==
{{Utdypende|Montenegros geografi}}

Landets totale areal er på 14&nbsp;026 km². Det har 625 km lange landegrenser til [[Kroatia]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Serbia]], [[Kosovo]] og [[Albania]], og en 293,5 km lang kystlinje mot [[Adriaterhavet]]. De eneste virkelig urbane byene er hovedstaden [[Podgorica]] og industribyen [[Nikšić]], men kysten er også tett bebygd av gamle middelalderbyer og nyere turistanlegg.

* Lengste strand: Velika Plaža, [[Ulcinj]] ({{Formatnum:13000}} m) 
* Høyeste fjell: offisielt: [[Bobotov Kuk]] (2&nbsp;522 m), faktisk: [[Zla Kolata]] i [[Prokletije]]-fjellene (2&nbsp;534 m)
* Største innsjø: [[Shkodërsjøen]] (391 km²)
* Dypeste kløft: [[Tarakløften]] (1&nbsp;300 m) 
* Største bukt: [[Kotorbukta]] 
*[[Liste over nasjonalparker i Montenegro|Nasjonalparker]]: [[Durmitor nasjonalpark|Durmitor]] (390 km²), [[Lovćen nasjonalpark|Lovćen]] (64 km²), [[Biogradska Gora nasjonalpark|Biogradska]] (54 km²), [[Skadarsko jezero nasjonalpark|Shkodërsjøen]] (400 km²) og [[Prokletije nasjonalpark|Prokletije]] (166 km²).
* [[Verdensarven|UNESCO Verdensarvliste]]: Durmitor, Tarakløften, gamlebyen i [[Kotor]].

=== Geologi ===
[[Fil:Lovcen-008-p1010045.jpg|thumb|[[Lovćen]]fjellet ligger bare 6 km fra [[Kotorbukta]]. Her starter fjellandskapet bak en smal kyststripe.]]
[[Fil:Moraca River Canyon.jpg|thumb|right|Bildet viser elva [[Moraca]], med typisk dypt utgravd elvedal i sedimentære bergarter.]]
[[Fil:Moraca delta.jpg|thumb|right|Moracaelvens delta mot [[Shkodërsjøen]] er et unikt våtmarksområde.]]
[[Fil:Hucho hucho.jpg|thumb|right|Donaulaks (''Hucho hucho'') er unik for Balkan og finnes i elvene i nord.]]

Montenegro er et av de mest kuperte landene i Europa, og landskapet varierer fra høye topper langs grensene til Serbia og Albania med [[karst-topografi|karstlandskap]] til en smal kystslette som bare er 4–6 km bred langs Adriaterhavet. [[Kotorbukta]] er den eneste innskjæringen i kystlinjen, og den er ikke en fjord, men en nedsunket elvedal.

Store deler av landet ligger over 1&nbsp;000 moh., og fjellene når opp i over 2&nbsp;500 meter flere steder langs en øst-vest-linje. [[De dinariske alper]] løper parallelt med kysten nedover Dalmatiakysten, og er stort sett dannet av [[sedimentær bergart|sedimentære bergarter]] som [[dolomitt]], [[kalkstein]], sand og [[Konglomerat (geologi)|konglomerat]] dannet av hav og innsjøer som en gang dekket området.

I innlandet danner flere elver raviner og [[canyon]]er i det ellers harde kalksteinslaget. Flere av dem er vernet – [[Tarakløften]] er inntil 1&nbsp;300 meter dyp og det nest største canyon i verden. Landets veier og jernbaner følger de til dels dype elvekløftene i kalksteins- og karstlandskapet.

=== Klima ===

Montenegros kyst har [[middelhavsklima]] med milde vintre og solrike, varme somre. Om vinteren kan derimot den kalde [[bora]]vinden føre kald luft fra [[Øst-Europa]] innover Montenegro, og man får kalde dager. 

Like innenfor kysten, i kystfjellsonen som er det 50 km brede beltet som bl.a. innbefatter Cetinje, er det et sub-middelhavsklima med kaldere vintre og varmere somre enn på kysten. 
Like innenfor kysten ligger [[De dinariske alper]], og når mild havluft fra [[Middelhavet]] strømmer inn over Montenegro blir dette området et av de våteste i Europa. Stedet Crvice ved [[Orjen]] i sørvest ligger på 940&nbsp;moh., og har middel[[temperatur]]er på -5–0&nbsp;°C januar–mars, 10&nbsp;°C i mai, 18–20&nbsp;°C i juni–august, 15&nbsp;°C i september, og 0–5&nbsp;°C i november–desember. Stedet har samtidig tidvis over 4&nbsp;900&nbsp;mm nedbør årlig; det er nesten regnfritt om sommeren, men store nedbørsmengder fra oktober til april.

Det meste av innlandet innenfor 60&nbsp;km har et [[temperert klima]] med kalde vintre og milde somre. I de høyeste fjellene ligger det snø hele året. [[Podgorica]] har en nedbørsnormal på 1&nbsp;617&nbsp;mm i året.

=== Flora og fauna ===
Montenegro har et uvanlig rikt plante- og dyreliv på et lite område. Bare Biogradsko-nasjonalparken alene har mer enn 220 plantearter, 86 treslag, 10 pattedyr, 200 fuglearter og 350 insektarter.<ref>[http://www.nparkovi.cg.yu/NP%20Biogradska%20gora%20ENG.htm Biogradska Gora nasjonalparks hjemmeside – «Flora» og «Fauna».]  {{Wayback|url=http://www.nparkovi.cg.yu/NP%20Biogradska%20gora%20ENG.htm |date=20080609234901 }}</ref>

Montenegros flora tilhører i innlandet den sentraleuropeiske, subboreale sonen, mens kysten har middelhavsvegetasjon. Antallet plantearter anslås til om lag 3&nbsp;000. [[De dinariske alper]] har typisk sentraleuropeisk gradering fra varmekjær [[løvskog]] i lavlandet ([[ask]], [[bøk]], [[lind]], [[sypresslekten|sypress]], [[peoner]], [[eføy]], [[liljefamilien|liljer]]), via boreal blandings- og [[barskog]] i fjellsidene og høyere elvedaler ([[vanlig edelgran|edelgran]], [[tyrkerhassel]], [[sølvasal]], [[ormehamfuru]], [[einer]]), til en alpin høyfjellsvegetasjon i de høyeste områdene ([[grasfamilien|gressarter]], [[lyngfamilien|lyng]]). Ved [[Orjen]] er flere busk- og blomsterplantene endemiske, blant annet [[orjen-sverdlilje]] ''(Iris orjenii)'', [[krøll-lilje]] ''(Lilium martagon)'' og sjeldne arter av [[peoner]] ''(Paeonia daurica)''.

Ved den store [[Shkodërsjøen]] – den største på Balkan – danner elvedeltaet til [[Morača]] et våtmarksområde som har vern etter [[Ramsar-konvensjonen]]. Her er det et rikt fiskeliv, amfibisk dyreliv, og unike fuglereservater. På sørsiden renner Shkodërsjøen ut i elven [[Bojana]] og skaper et artsrikt, bredt delta- og sumpområde ([[Ada Bojana]]) på grensen til Albania.

Kysten samt [[Zetasletten]] nord og sør for Podgorica har middelhavsvegetasjon med sypresser, [[palmer]], og stor dyrking av [[oliven]] og [[druer]]. Europeisk edelgran (''Abies alba''), ormehamfuru (''Pinus heldreichii'') og blomsten Orjen-Iris (''Iris orjenii'') er typiske for kystfjellene i sørvest. Langs kysten har utbyggingen av de mange sandstrendene redusert artsrikdommen, og en rekke vade- og sjøfugler er truet. Det er relativt lite fiskerikt i denne delen av Adriaterhavet, noe som også hemmer det kommersielle fisket. 

Landets dyreliv er typisk for den tempererte karstvegetasjon, men har meget stor variasjon på grunn av de mange [[mikroklima]]ene og nisjemiljøene. Kysten har mange tørkekjære arter som [[slanger]], [[nordfirfisle|firfisler]] og andre [[amfibier]] er vanlige, i tillegg til et rikt fugleliv. 

Innlandet og fjellstrøkene har meget stort dyreliv, med [[brunbjørn]] (''Ursus arctos'') og sannsynligvis [[gaupe]]<ref>[http://www.lcie.org/res_pops_balkan.htm Large Carnivorous Initiative for Europe, ''Balkan region''.] {{Wayback|url=http://www.lcie.org/res_pops_balkan.htm |date=20081205080448 }}</ref>, [[grevling]], [[hjort]], [[muldvarper|muldvarp]], og [[flaggermus]]. Av fuglearter finnes [[rødstrupe]] (''Erithacus rubecula''), [[kongeørn]], [[hønsehauk]], [[spurvehauk]], [[orrfugl]] og [[grågås]]. I elver og innsjøer finnes [[frosker|frosk]] (''Hyla arborea''), [[europeisk sumpskilpadde]] (''Emys orbicularis''), [[ørret]], [[hvitfinnet steinulke]] (''Cottus gobio''), [[harr]] (''Thymallus thymallus''), og [[donaulaks]] (''Hucho hucho'').<ref>{{Kilde www |url=http://www.visit-montenegro.com/cities-kolasin-n.htm |tittel=Visit Montenegro, seksjon om Natur. |besøksdato=2008-06-26 |arkiv-dato=2008-06-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080618202104/http://www.visit-montenegro.com/cities-kolasin-n.htm |url-status=død }}</ref>