Redigerer Mons Litleré (avsnitt)

==Virke==
Litleré ble i 1887 ansatt som redaktør i den nye avisen ''Firda- og Sygnafylkets Avis'' i Bergen, senere ''[[Firda]]'', etter invitasjon fra D.O. Bakke. Han leide seg et lite rom i Bergen der som var bopel, skrivestue og ekspedisjon for aviser og bokpakker.<ref name="Jerdal" /> Han flyttet i 1887 til [[Bergen]] for å styre den nye avisen (som han ble eier av) og drive bokproduksjon med navnet Mons Litlerés forlag.<ref>https://www.allkunne.no/framside/biografiar/l/mons-litler//95/1110/</ref> Bokproduksjonen gikk fra seks titler i 1887 til 18 i 1892. Litleré drev forlaget i åtte år (1886–95) og produserte til sammen 115 bøker, av disse 80 på landsmål, 31 på dansknorsk og noen få med innslag av begge mål. Blant bøkene som ble gitt av Litleré var ''Nokre salmar'' av [[Elias Blix]], [[Det nye testamentet]] og lærebøker. Blant forfattere på forlaget hans var [[Arne Garborg]] (''[[Kolbotnbrev]]''), [[Olav Sande]], [[Jens Tvedt]], [[Anders Hovden]], [[Rasmus Løland]], [[Hans Seland]], [[Per Sivle]], [[Anders Vassbotn]] og [[Rasmus Steinsvik]]. Bøkene ble solgt av omreisende bokselgere og [[Noregs Ungdomslag|ungdomslagene]]. Etter initiativ fra Litlerè ble forlaget «Boklaget» etablert i 1889 med blant andre Arne Garborg og han selv i styret.
[[Fil:Mons Litleré.jpg|mini|Mons Litleré som 17-åring.]]

Før samarbeidet med Litleré begynte hadde Garborg bare gitt en roman på landsmål, ''[[Bondestudentar]]''. Artikler og essay Garborg hadde skrevet på dansk-norsk ga Litleré ut på landsmål. Da Garborg skulle gi ut ''Hos Mama'' (1890) på et stort forlag i København ville Litleré gi den ut også på landsmål i Garborgs egen oversettelse som ''Hjå ho mor''. De to versjonen er noe stilistisk forskjellige og i ettertid er det versjonen på landsmål/nynorsk som blir trykket opp. Samarbeidet med Garborg, landsmålets fremste forfatter på den tiden og en kjent person i offentligheten, var trolig en viktig drahjelp for Litleré. Romanen ''[[Fred (roman)|Fred]]'' ble en økonomisk suksess både for forfatter og forlag. Garborg ga ut ti titler hos Litleré.<ref name="Tidend" /><ref name="Bell" />

Litleré brukte flittig avisa ''Firda'' som annonse- og kritikkorgan, og han publiserte blant annet bokanmeldelser av litteraturkritikeren [[Bolette C. Pavels Larsen]] fra ''[[Bergens Tidende]]''. Avisa ble regnet for å være [[radikal]] og moderne, og blant andre Bjørnson og Steinsvik bidro med tekster. Senere redaksjonssekretær i ''Bergens Tidende'' og grunnlegger av ''[[Gula Tidend]]'', [[Johannes Lavik (1856–1929)|Johannes Lavik]], var en stund en sentral medarbeider i avisen. 

I 1889 etablerte Litleré en bokhandel i Markeveien i Bergen, senere flyttet til Sundt & Co i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]].<ref name="Jerdal" /> Han var en ivrig skytter og solgte rifler i bokhandelen. På den tiden var det forbindelse mellom skyttervesenet og målrørsla som begge anså seg som forsvarere av et selvstendig Norge. Bokhandelen holdt den siste tiden til på hjørnet av Strandgaten 65. Strandgaten var på den tiden Bergens sentrale handlegate.<ref name="Tidend" /> Fra 1893 var han medlem av [[Den norske Boghandlerforening]], og fikk da rabattrett. På denne måten fikk bokhandelen et mer allsidig utvalg. Samtidig gikk dette utover boksalget på bygdene, noe som bidro til at antallet bøker på dansknorsk økte relativt i løpet av de siste årene. Litleré var også engasjert i [[det frivillige skyttervesen]], og var den første formannen i Skyttarlaget Einar Tambarskjelvar da det ble etablert i [[Instedalen]] på 1880-tallet.

Litleré hadde lite orden på økonomien og blandet sammen privatøkonomi og forretning. Familien måtte stadig ha hjelp fra venner og familie. Kona Bergitte reiste til slutt hjem til Naustdal med barna. Da Litleré døde skyldte han Garborg betydelige beløp. Universitetsbiblioteket i Bergen har en samling 350 brev til Litleré, 70 av disse fra Garborg. [[Knut Hamsun]] var imponert over den unge forleggeren og skrev til ham på nynorsk. Hamsun omtalte Litleré for «en driftig djevel fra Bergen» noe som også Jan Olav Gatland brukte som tittel biografen.<ref name="Tidend" />