Redigerer Monmouthopprøret (avsnitt)

== Fra Lyme Regis til Sedgemoor ==
Den 30. mai [[1685]] satte Monmouth seil for sørvestlige England, en sterk protestantisk region, med tre små skip, fire lette feltkanoner og 1500 [[muskett]]er.<ref>[http://www.battlefieldstrust.com/resource-centre/stuart-rebellions/campainpageview.asp?pageid=91 «The Campaign»]. ''UK Battlefields Resource Centre''.</ref> Han gikk i land med 82 tilhengere, blant dem [[Ford Grey, 1. jarl av Tankerville|jarlen av Tankerville]],<ref>Foard, Glen: [http://www.battlefieldstrust.com/media/139.pdf «Sedgemoor Battle and Monmouth Rebellion Campaign»] (PDF) ''UK Battlefields Resource Centre''. The Battlefields Trust.</ref> og samlet rundt 300 mann, ved [[Lyme Regis]] i [[Dorset]] den 11. juni.<ref>Dunning, Robert: [http://www.somersettimeline.org.uk/page.php?trid=4 «Monmouth Rebellion - Why Monmouth?»]  {{Wayback|url=http://www.somersettimeline.org.uk/page.php?trid=4 |date=20070908032535 }}. ''Somerset Timeline''.</ref> Kong Jakob ble snart advart om at Monmouths hadde ankommet: to tollere fra Lyme kom til [[London]] den 13. juni etter å ha ridd rundt 322 km i all hast.

Et av opprørsmedlemmene var [[Robert Ferguson (prest)|Robert Ferguson]], en fanatisk [[Skottland|skotsk]] [[Presbyterianisme|presbyteriansk]] prest som også ble kalt for «the plotter», ''renkesmeden''.<ref name="ferguson"> Ferguson, James (2008): [http://books.google.co.uk/books?id=N4t8b6g6ifEC&printsec=frontcover&dq=Robert+Ferguson+plotter&source=bl&ots=3OuKu7wpDm&sig=-0b9EuQ1kcVq4FkdkwVeMHO65o0&hl=en&ei=lF7dTJ78E8WAhAej7sGjDQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CDEQ6AEwAg#v=onepage&q&f=false Robert Ferguson «The Plotter»]. Wildside Press. ISBN 978-1434471314.</ref> Det var Ferguson som hadde skrevet Monmouths proklamasjon, og det var han som var mest bestemt på få Monmouth kronet som konge.<ref name="ferguson"/>

Thomas Hayward Dare, en gullsmed fra [[Taunton]] og [[Whig|Whig-politiker]], en mann av betydelig rikdom og innflytelse som hadde blitt fengslet i løpet av en politisk kampanje som krevde et nytt parlament, var også tilstede. Han hadde også blitt bøtelagt med hele 5000 pund for å ha uttalt «opprørsk» ord. Etter at han ble løslatt fra fengselet hadde han flyktet til [[Holland]] hvor han ble opprørets kasserer.<ref>[http://www.thegloriousrevolution.org/docs/rebellion.htm «Rebellion»]  {{Wayback|url=http://www.thegloriousrevolution.org/docs/rebellion.htm |date=20101130155520 }}. ''The Glorious Revolution''.</ref> [[Archibald Campbell, 9. jarl av Argyll]], var den som skulle lede det skotske opprøret, og hadde allerede blitt involvert i et mislykket forsøk, [[Rye House-komplottet]] i [[1683]].<ref>[http://www.thereformation.info/Argyll%20rebellion.htm «The Rebellion of the 9th Earl of Argyll, 1685»]. ''The Reformation''.</ref>

Istedenfor å marsjere mot London dro Monmouth nordover mot [[Somerset]] og den 14. juni kom de i kamp med [[milits]]en i Dorset ved [[Bridport]] hvor mange av mennene til militsen deserterte og slo seg sammen med Monmouths hær.<ref name="whiles"> Whiles, John (1985): ''Sedgemoor 1685'' (2. utg.). Chippenham: Picton Publishing. ISBN 094825100.</ref> før det andre sammenstøtet skjedde den 15. juni ved [[Axminster]]. Ytterligere rekrutter kom sammen med den uorganiserte gruppen som ved dette tidspunktet telte opp mot 6000 mann, hovedsakelig dissentere, håndverkere og jordbruksarbeidere bevæpnet med redeskaper som høygafler: <ref name="histuk"> [http://www.historic-uk.com/HistoryUK/England-History/DukingDays.htm «Monmouth's rebellion and the Battle of Sedgemoor»]. ''Historic UK''.</ref> en som støttet opprøret var den unge Daniel Defoe.

I [[Chard (Somerset)|Chard]] i Somerset erklærte Monmouth seg som konge og ble kronet, og ble emne for ytterligere kroning i [[Taunton (England)|Taunton]] den 20. juni 1685 da bystyret i Taunton ble vitne til hendelsen ved sverdlengde utenfor White Hart Inn. Det ble gjort for å oppmuntre støtte fra lavadelen i området.<ref>Dunning, Robert: [http://www.somersettimeline.org.uk/page.php?pnum=1&plim=1&trid=7 «Monmouth Rebellion - Rebellion moves on»]  {{Wayback|url=http://www.somersettimeline.org.uk/page.php?pnum=1&plim=1&trid=7 |date=20090628101728 }}. Somerset Timeline.</ref> Han fortsatte deretter nordover via [[Shepton Mallet]] den 23. juni, men i mellomtiden hadde [[Royal Navy|den kongelige marine]] erobret Monmouths skip, noe som fjernet alle håp om å kunne rømme tilbake til kontinentet.<ref>Dunning, Robert: [http://www.somersettimeline.org.uk/page.php?trid=7 «Monmouth and Argyll Rebellions»]  {{Wayback|url=http://www.somersettimeline.org.uk/page.php?trid=7 |date=20070910050038 }}. ''Somerset Timeline''. Somerset County Council.</ref>

Den 24. juni slo Monmouths hær leir ved [[Pensford]] og dagen etter kom til [[Keynsham]] med det mål å angripe byen [[Bristol]] som på den tiden var den nest største og nest viktigste i landet etter London. Imidlertid hadde byen blitt okkupert av [[Henry Somerset, 1. hertug av Beaufort]] og militsen i [[Gloucester]]. Det var en del ikke avgjørende sammenstøt med en styrke fra livgarden kommandert av [[Louis de Duras, 2. jarl av Feversham]], en eldre nevø av vicomte [[Henri de la Tour d'Auvergne de Turenne|Henri Turenne]] som hadde tilbrakt en del tid i engelsk tjeneste og ble senere en ridder av [[hosebåndsordenen]]. Monmouth forflyttet seg deretter mot [[Bath]] som også var blitt besatt av rojalistsoldater, og slo leir i landsbyen Philips Norton (i dag kalt [[Norton St Philip]]) hvor de ble angrepet den 27. juni av Fevershams tropper. De marsjerte deretter om natten til [[Frome]] med retning for [[Warminster]].

Monmouth satset på det planlagte opprøret i Skottland, ledet av [[Archibald Campbell, 9. jarl av Argyll]],<ref>[http://www.battlefieldstrust.com/resource-centre/stuart-rebellions/campainview.asp?CampainId=3 «Monmouth's Rebellion»]. ''UK Battlefields Resource Centre''.</ref> som skulle svekke kongens oppslutning og hær. Argyll gikk i land ved [[Campbeltown]] den 20. mai og tilbrakte dagene med å samle sammen en liten hær av støttespillere, men var ikke i stand til å holde dem sammen mens de marsjert gjennom lavlandet mot [[Glasgow]]. Jarlen og hans få gjenværende menn ble tatt til fange ved [[Inchinnan]] den 19. juni og ble fraktet til [[Edinburgh]] for å bli henrettet den 30. juni. Forventede opprør i [[Cheshire]] og [[East Anglia]] feilet også i å komme i stand. Moralen til Monmouths styrker begynte å falle sammen etter at nyhetene om tilbakegangen i Skottland kom mens hæren hvilte i Frome den 28. juni.

[[Fil:Day of Sedgemoor, The-Edgar Bundy.jpg|thumb|''Dagen ved Sedgemoor'', maleri fra 1921 av Edgar Bundy, som avbilder en såret soldat som støttet Monmouth og som har tatt tilflukt på et høyloft etter slaget ved Sedgemoor.]]
Opprørerne kom så langt som til [[Trowbridge]] hvor rojalisthæren kuttet av vegen og Monmouth snudde tilbake mot Somerset via Shepton Mallet og nådde fram til [[Wells]] den 1. juli.<ref name="whiles"/> Soldatene ødela vestfronten av [[Wellskatedralen]], rev av [[bly]]platene på taket for å smelte det om til kuler, knuste vinduene og orgelet, og rev ned og ødela inventaret, og for en tid hadde de stall for hestene i [[kirkeskip]]et.<ref>[http://www.somerset.gov.uk/archives/ASH/Monmouthreb.htm «The Monmouth rebellion and the bloody assize»] {{Wayback|url=http://www.somerset.gov.uk/archives/ASH/Monmouthreb.htm |date=20070829142340 }}. ''Somerset County Council''.</ref>

Til sist ble Monmouth presset tilbake til [[Somerset Levels]] (hvor [[Alfred den store]] i sin tid hadde funne ly da han var presset på defensiven av [[viking]]ene noen hundre år tidligere). Da han ble omringet ved [[Bridgwater]] den 3. juli beordret han soldatene å befeste byen.<ref>[http://www.somersettimeline.org.uk/page.php?pnum=4&plim=1&trid=7 "Rebels return to Bridgwater"]   {{Wayback|url=http://www.somersettimeline.org.uk/page.php?pnum=4&plim=1&trid=7 |date=20111004083341 }}. Somerset Timeline.</ref>