Redigerer Mongolinvasjonene av Japan (avsnitt)

== Kontakter mellom mongolene og Japan før invasjonen ==
I 1266 sendte Kubilai Khan budbringere til Japan med den følgende melding:

:''"Beskyttet av [[Himmelens mandat]] sender den mongolske ''khagan'' dette brev til Japans konge. Herskerne av små land, som deler grenser med hverandre, har lenge ønsket å kommunisere med hverandre og inngå et vennlig forhold. Siden [[Djengis Khan|min stamfar]] styrte etter Himmelens befaling har utallige fremmede land betvilt vår makt og dyd. Goryeo takker for våpenhvilen og for å ha gjenoppbygd landet da jeg besteg tronen. Vi tror dere allerede vet dette. Goryeo er min østlige vasallstat. Japan var alliert med Goryeo og noen ganger med Kina før vårt land ble grunnlagt, men Japan har aldri sendt ambassadører etter jeg besteg tronen. Det er grusomt å tenke på at kongedømmet ennå ikke vet dette. Derfor har vi sendt en utsending med dette brev for å formidle våre ønsker. Inngå vennlige forbindelser med hverandre fra nå av. Vi tror alle land tilhører én familie. Hvordan kan vi ha rett om vi ikke forstår dette? Ingen ønsker å måtte bruke våpen."''

Enklere sagt forlangte Kublai at Japan måtte underkaste seg riket hans og sende skatt for å unngå en konflikt. Men hans utsendinger kom tilbake tomhendte. 

To år senere, i 1268, sendte Kublai igjen utsendinger til Japan, men også disse mislyktes. Begge gangene møtte utsendingene ''[[Chinzei Bugyō]]'', eller "den vestlige forsvarskommissær," som ga deres beskjeder videre til ''[[Shikken]]'' [[Hōjō Tokimune]], Japans egentlige hersker som styrte fra [[Kamakura]], og også til [[Kameyama|keiseren]] i [[Kyōto]]. 

Etter at Tokimune hadde diskutert brevene i sin indre sirkel var det mye debatt om hva som burde gjøres, men Tokimune selv var ikke i tvil om hva han ville; han sendte utsendingene tilbake uten svar. De gjensendte utsendinger flere ganger; 7. mars 1269; 17. september 1269; september 1271 og mai 1272, noen ganger [[koreanere]] og noen ganger [[mongoler]] – men ingen av disse fikk en gang lov til å gå i land på [[Kyushu|Kyūshū]]. Keiserens hoff foreslo å overgi seg grunnet stor frykt for mongolene, men hadde egentlig ingenting de skulle ha sagt etter at deres makt ble marginalisert etter nederlaget i [[Jōkyū-krigen]] tidligere på 1200-tallet. 

[[Kamakura-shōgunatet]] (''bakufu'') under Tokimune beordret at alle som hadde len på Kyūshū (området som sannsynligvis kom til å bli angrepet først siden det ligger nærmest [[Korea]]) måtte vende tilbake til sine len, og styrkene på Kyūshū ble flyttet vestover for å kunne sikre de mest sannsynlige landgangsstedene. Etter å ha erkjent sin maktesløshet ledet det keiserlige hoffet en stor bønneseremoni, og mye av regjeringen arbeid ble satt til side for å hanskes med krisen.