Redigerer Monark (avsnitt)

=== Kongelig innflytelse  ===
[[Fil:Haakon7.jpg|100px|thumb|left|Kong Haakon VII tok personlig initiativ til at Christopher Hornsrud ble utnevnt til statsminister i 1928.]]
Dagens monarker kan ha skaffet seg betydelig erfaring og kunnskap gjennom sitt virke. De kan derfor drøfte samfunnsspørsmål med statsministeren og statsrådene, men kan ikke ta opp partipolitiske spørsmål uten å komme i strid med sin rolle. Norges konge utpeker den nye regjeringssjefen etter den avgående statsministerens anbefaling. Da Norge i [[1928]] utnevnte landets første [[Christopher Hornsruds regjering|arbeiderpartiregjering]], var det kong [[Haakon VII]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Haakon 7.|url=https://snl.no/Haakon_7.|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-09-18|besøksdato=2024-12-14|språk=no|fornavn=Ole Kristian|etternavn=Grimnes}}</ref> som personlig tok dette initiativet på bakgrunn av den parlamentariske situasjonen.

Kongen personlig hadde, før 1905, en anledning iht. Grunnloven §78, til å nekte å underskrive en ny lov, noe som kunne utsette lovens ikrafttredelse betydelig ved at loven ble sendt tilbake til [[Odelstinget]] for ny behandling. Grunnloven §79 sier at i så fall må to påfølgende Storting stemme for loven for at den skal bli gyldig uten Kongens samtykke. Etter 1905 er det regjeringen og ikke kongen personlig som kan utøve slike rettigheter.

Den norske kongens rett til å nekte å sanksjonere en lov er benyttet i nyere tid: En lov om [[Lønnsnemnd|tvungen lønnsnemd]] måtte vedtas for å stoppe (eller unngå) en streik. Prosessen er den samme som for andre lover, den skal vedtas av [[kongen i statsråd]]. Men da loven kom frem til statsråd, var streiken opphørt av andre grunner, det var med andre ord ikke lenger bruk for den. Kongen nektet da å sanksjonere loven.