Redigerer Molotov–Ribbentrop-pakten (avsnitt)

==Forhandling==
[[File:Bundesarchiv Bild 183-H27337, Moskau, Stalin und Ribbentrop im Kreml.jpg|thumb|Stalin (til venstre) og Ribbentrop i Kreml, 23. august. {{byline|Bundesarchiv, Bild 183-H27337}}]]
[[File:Tajny protokoł 23.08.jpg|thumb|Den hemmelige tilleggsprotokollen (tysk versjon), med Ribbentrops og Molotovs signaturer.]]
Ribbentrop fremholdt 2. august, overfor den sovjetiske [[chargé d'affaires]] i Berlin, muligheten for en allianse.<ref name="Beevor">Beevor, Anthony (2012): ''The second world war''. Orion Publishing.</ref> Ribbentrop forsøkte å få til forhandlinger direkte med Molotov. Molotov var på sin side bekymret for tysk støtte til Japan, som på den tiden fortsatt var i strid med sovjetiske styrker. Britiske og franske militærdelegasjoner skulle til Moskva 11. august for å fortsette samtalene. Hitler sendte 20. august et telegram til Stalin, hvor han ba Stalin om å motta Ribbentrop 22. eller senest 23. august. På forhånd fikk Hitler tilsendt Molotovs utkast til avtale.<ref name="Bullock" />{{rp|394-404}}  

I avtalen tok Molotov forbehold om at det måtte utarbeides en særskilt protokoll, der det konkret ble beskrevet hvordan Øst-Europa skulle deles opp i tyske og sovjetiske sfærer. Ribbentrop fikk vide fullmakter til å fullføre hestehandelen da han reiste til Moskva 23. august. Ribbentrop, Stalin og Molotov diskuterte flere sider av verdenssituasjonen inkludert Japan, Italia, Tyrkia, Storbritannia og Frankrike samt [[antikominternpakten]]. For Ribbentrop var antikominternpakten, som han selv sto bak og med brodd mot Moskva, et vanskelig punkt.<ref name="Bullock" />{{rp|394-404}} Hitler hadde det travelt med å få til en avtale med Stalin for å kunne invadere Polen før høstregnet begynte (26. august var opprinnelig planlagt dato for angrepet), Hitler var derfor villig til å strekke seg langt.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Christensen, Chr. A.R. | utgivelsesår = 1988 | tittel = De store krigene | isbn = 8252511759 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052008028 | side = }} </ref><ref name="Baalsrud" /> Molotov var hovedmannen bak pakten på sovjetisk side.<ref name="Steffahn" />{{rp|238}}

Ribbentrop innledet forhandlinger om en handelsavtale med Sovjetunionen. Senere i august 1939 fortsatte Ribbentrop forhandlingene og undertegnet den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten, også kalt Molotov–Ribbentrop-pakten.<ref name="Wasberg" /> I Sovjetunionen hadde det tidligere på sommeren 1939 vært misnøye med at forhandlingene skjedde via underordnete diplomater. Hitler bestemte derfor den 14. august at Ribbentrop personlig skulle sluttføre forhandlingene med Molotov og Stalin. Fra 18. august var Ribbentrop i beredskap for å reise med fly til Moskva.<ref name="Baalsrud" /> 

Hitler hadde i utgangspunktet planlagt invasjon av Polen 26. august og avtalen med Moskva måtte være på plass før. Stalin oppfattet trolig Hitlers hastverk. Den hemmelige delen av avtalen omhandlet delingen av Polen og Baltikum. Hitler ønsket å trekke demarkasjonslinjen midt i Latvia langs elven [[Daugava]]. Stalin ønsket å få kontroll over de gamle russiske flåtehavnene [[Liepaja]] og [[Ventspils]], og foreslo Litauens nordgrense som skillelinje mellom Tysklands og Sovjetunionens interessesfære. Områdene øst for [[Curzon-linjen]] kalles [[Kresy]] eller Kresy Wschodnie på polsk, og hadde like store andel minoriteter som etnisk polske.<ref name="Baalsrud" />  

Ribbentrop kontaktet Hitler mens forhandlingene i Moskva pågikk og fikk straks ja til å oppgi [[Kurzeme]] og [[Zemgale]]. Den hemmelige delen omfattet videre delingen av Polen i sovjetisk og tysk del (langs elvene Pissa, [[Nemunas]], [[Wisła]] og San),  samt sovjetisk kontroll over [[Bessarabia]], Estland, Latvia og [[Finland]] som sovjetisk interessesfærer. Den hemmelig delen var basert på et sovjetisk utkast av 19. august.<ref name="Baalsrud" /> 

Pakten var en stor overraskelse for opposisjonen i Tyskland inkludert general [[Ludwig Beck]] som hadde gått av i forbindelse med Tsjekkoslovakia i 1938. Beck og general [[Franz Halder]] fryktet at pakten ville åpne opp for sovjetisk ekspansjon til Baltikum og Østersjø-området. Denne bekymringen var utbredt også i utenriksdepartementet.<ref name="Koch" />