Redigerer Mogaogrottene (avsnitt)

==Dokumentene==
[[Fil:Paul Pelliot examining manuscripts in Cave 17 at Mogao Caves in 1908.jpg|thumb|[[Paul Pelliot]] gransker dokumenter i hule 17]]
I 1038 ble en stor mengde håndskrifter og tekster gjemt vekk i en liten grotte som forble forseglet inntil omkring 1900. Tekstene var dels religiøse, overveiende buddhistiske, og dels verdslige dokumenter. Noen av dokumentene var kristne.<ref>Li Tang: ''A Study of the History of Nestorian Christianity in China and Its Literature in Chinese: Together With a New English Translation of the Dunhuang Nestorian Documents'', Peter Lang Publishing, 2003 paperback: ISBN 0-8204-5970-4.</ref> De fleste tekster var skrevet på [[kinesisk]], mens andre var forfattet på [[sanskrit]], [[tibetansk]], [[runetyrkisk]], [[sogdisk]], [[uigurisk]] og andre sentralasiatiske språk. 
[[Fil:Mogao Caves.jpg|thumb|200px|Utenfor Mogaogrottene.]]
I 1907 og 1908 lyktes det to forskere og oppdagelsesreisende fra [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] å kjøpe en del av disse tekstene. Først ute var sir [[Aurel Stein]], og det var på grunn av ham at det ble kjent at slike dokumenter fantes der. Deretter kom den franske kina- og sentralasiaeksperten [[Paul Pelliot]]. Det lyktes ham å få adgang til det hemmelige kammereret, nå kalt hule 17, som var kontrollert av en lokal daoistisk [[abbed]], og hadde en enorm mengde gamle dokumenter. Wang hadde satt i gang en ambisiøs renovering av Mogaotemplene, delvis finansiert ved tigging i nærliggende småsteder. Nå tilkom en annen finansieringskilde; donasjoner fra europeiske oppdagelsesreisende, og salg av dokumenter til de samme. 

Etter å ha analysert dokumentene i tre uker lyktes det Pelliot å få abbeden [[Wang Yuanlu]] til å selge ham et utvalg av de viktigste av dem. Wang trengte penger for å pusse opp sitt kloster, og gikk med på en pris på 500 [[tael]]. De ble katalogisert av [[Marcel Lalou]] og er nå i [[det franske nasjonalbibliotek]].

En del andre oppdagelsesreisende fikk senere likeledes fatt i noen flere av tekstene før den daværende kinesiske regjering fikk flyttet de resterende tekster til [[Nasjonalbiblioteket i Beijing]]. Der er det nå 16&nbsp;000 dokumenter og tekster fra grottene.

Sensommeren 1915 reiste den danske overtelegrafist [[Arthur Bollerup Sørensen]] (1880–1932) gjennom Dunhuang og fikk tilbudt å kjøpe noen gamle kinesiske tekster. Det gjorde han og i november 1915 presenterte han [[Det Kongelige Bibliotek]] 14 skriftruller med 16 tekstdeler. De 14 håndskrevne rullene inneholder ett [[daoisme|daoistisk]] og 15 buddhistiske tekster.

Mange kinesere betrakter de vestlige forskernes oppkjøp som tyveri. Nasjonalbiblioteket i Beijing fremholdt i [[1908]] en trykksak om trykkekunstens historie at 

:''[[Diamantsutraen]], trykt i året [[868]] ... er verdens eldste trykte bok. Denne berømte dokumentet ble for over femti år siden stjålet av engelskmannen Ssu-t'an Yin [Aurel Stein], noe som får [det kinesiske] folket til å gnisse med tennene av hat.''<ref>[[Jean-Pierre Charbonnier]]: ''Christians in China: A.D. 600 to 2000'', San Francisco:Ignatius, 2007, s. 52</ref><ref>Peter Hopkirk: ''Foreign Devils on the Silk Road: The Search for the Lost Cities and Treasures of Chinese Central Asia'', Oxford:Oxford University Press, 1984, s. 174</ref>