Redigerer Modernisme (teologi) (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Med den metodikk som ble utarbeidet av blant andre [[Johann Salomo Semler]] som forbilde, gav Ernest Renan ut sin ''Jesu liv'' i [[1863]], og boken vakte en enorm oppstandelse. Renan gestaltet Jesus som en vanlig dødelig person, i strid mot beskrivelsen av [[Jesus Kristus]] som [[Guds sønn]]. Dette skyldtes at Renan mente at det var viktig å forholde seg til emnet på en vitenskapelig måte, og denne innstilling ble delt av en rekke forskningsdisipliner, som alle la spørsmål som ikke vitenskapelig kunne bevises, på hyllen. Til de forskere som sterkest bidro til paradigmeskiftet var foruten Renan, [[Charles Darwin]], [[Friedrich Nietzsche]] og [[Arthur Schopenhauer]].

Modernismen kan også spores lengre tilbake i tiden. [[Jean-Jacques Rousseau]] kan ha vært den som utmyntet begrepet i [[1769]] for å betegne filosofisk [[ateisme]], men idéstrømningen kan likesom den nye vitenskaper som uppstod under 1800-tallet spores til [[humanismen]] og [[opplysningstiden|opplysningen]] og [[reformasjonen]].

En professor ved <nowiki>[[universitetet i Louvain]]</nowiki> definerte modernismen i [[1881]] som en humanistisk streben etter å eliminere [[Gud]] fra det sosiale liv, og oppfattet det som ren liberalisme. Omkring julen [[1905]] skrev ett antall biskoper i [[Torino]] og [[Vercelli]] et rundsskriv der de advarte mot ''Modernismo nel clero'', presteskapets modernisme.

Blant de mest kjente modernistene var [[Alfred Loisy]] og [[George Tyrell]], hvorav den første ble ekskludert fra kirken i [[1908]], og hans bøker forbudt.

Modernismen havnet i kollisjon med paven. Strømningen ble kalt «summen av heresier» av Pius X i [[encyklika]]en ''[[Pascendi dominici gregis]]'' i [[1907]], og i 1910 tilkom [[antimodernisteden]] som ble avkrevd prester og lærere i [[teologi]].