Redigerer Mobilstråling (avsnitt)

== Strålingsverdier og regulering ==
[[International Radiation Protection Association]] (IRPA) dannet i 1974 et arbeidsutvalg med hensikt å utforske de voksende utfordringene omkring beskyttelse mot ulike typer ikke-ioniserende stråling. IRPA ble senere, i 1977, omdøpt til International Non-Ionizing Radiation Committee (INIRC) / (Den internasjonale komite for ikke ioniserende stråling). I samarbeid med [[WHO]] utviklet IRPA/INIRC et sett med helsekriterier i tilknytning til ikke-ioniserende stråling som en del av WHOs miljøhelseprogram sponset av [[FN]]s miljøprogram ([[UNEP]]). Kriteriene inkluderer blant annet en nøye gjennomgang av litteratur omkring biologiske effekter og evalueringer av helserisiko ved eksponering for stråling. Disse helsekriteriene har skapt grunnlaget for en strålingsdatabase som etterfølges ved utvikling av grenseverdier og retningslinjer i relasjon til ikke-ioniserende stråling<ref name="ReferenceC">[[#icnirpguidelines|ICNIRP: Retningslinjer for referanseverdier ved stråling]]</ref>.

På et kongressmøte hos IRPA i 1992 ble en ny uavhengig organisasjon etablert – [[ICNIRP|International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection]] (ICNIRP). (Det internasjonale råd for ikke-ioniserende stråling). ICNIRP ble etablert som IRPA/INIRCs etterfølger og fikk i oppgave å etterforske farene som kunne assosieres med ulike former for ikke-ioniserende stråling, utvikle internasjonale retningslinjer for fastsettelse av grenseverdier, og ellers håndtere alle andre aspekter innenfor beskyttelse<ref name="ReferenceC"/>.

=== Regelverk i Norge ===
[[Statens strålevern]] er hovedansvarlig for rådgivning i henhold til grenseverdier i Norge, og er pålagt å være oppdatert på helseeffekter tilknyttet elektromagnetiske felt. [[Post- og teletilsynet]] og Statens strålevern gjennomførte i 2010 en kartlegging av eksponering for radiofrekvente felt (RF-felt) i våre daglige omgivelser. Samlet eksponering fra alle kildene i våre hverdagsomgivelser var under 0,01 W/m2 for 99 % av målepunktene og under 0,001 W/m2 for 70 % av målepunktene. Nivået var de fleste steder godt under 1/1000 av referanseverdiene for maksimal eksponering anbefalt av [[ICNIRP]]. Disse referanseverdiene gjelder som grenseverdier i den norske strålevernforskriften<ref name="ReferenceB"/>.

=== Regelverk innenfor EU ===
[[Europakommisjonen]] har finansiert forskning på EMF og mulige helseeffekter siden 1999. [[Den europeiske unions råd|EUs ministerråds]] anbefalinger fra 12. juli 1999 om begrensninger mot elektromagnetiske felt, følger [[ICNIRP]]s anbefalte referanseverdier for maksimal eksponering. I enkelte land er ICNIRPs anbefalinger nedfelt i nasjonal lovgivning, noe som innebærer at anbefalingene er pålagt å følge. Dette gjelder: [[Kypros]], [[Tsjekkia]], [[Estland]], [[Finland]], [[Frankrike]], [[Ungarn]], [[Irland]], [[Malta]], [[Portugal]], [[Romania]], [[Spania]], [[Tyskland]] og [[Slovakia]]. I andre [[Den europeiske unions medlemsstater|EU-land]] er ikke anbefalingen bindende, eller landene har mindre strenge grenseverdier eller ingen regulering. Allikevel anbefales det å følge ICNIRP. Dette gjelder: [[Østerrike]], [[Danmark]], [[Latvia]], [[Nederland]], [[Sverige]], og [[Storbritannia]]. I en tredje gruppe medlemsland er det innført strengere grenseverdier enn ICNIRPs anbefalinger, som i [[Belgia]] og [[Luxembourg]]. Dette skyldes politiske beslutninger om å bruke [[føre-var-prinsippet]] og/eller offentlig press. Det er ulik praksis når det gjelder valg av grenseverdi og hvilke eksponeringskilder som reguleres spesielt<ref name="ReferenceB"/>.