Redigerer Mjøsjakt (avsnitt)

== Mjøslektere ==
Båtbyggerne på vegne av Hovedjernbanen bygget også [[lekter]]e som i skrog og dekksarrangement minner mye om mjøsjaktene fra midten av 1800-tallet. Dampbåtene måtte slepe med seg en eller flere lektere for godstransport på langsetterruten mellom [[Eidsvoll]] og [[Hamar]] samt [[Lillehammer]] og [[Gjøvik]]. Disse lektere ble bundet sammen to og to ved siden av hverandre med en slepebåtmann ombord på hver og tatt under slep av de store dampbåtene som [[DS «Jernbarden»|D/S «Jernbarden»]] og [[D/S «Dronningen»]] som var mer egnet for godstransport fremfor passasjerdrift i motsetning til «[[Skibladner]]».

Et enkelt skip kunne ta 10 lektere på en gang og disse var meget store ment for tungtransport av tyngre last som kull, blikkplater, salt og kunstgjødsel. Dampbåtene la ofte igjen en lekter eller to på bryggen ved en fabrikk på tur nordover og hentet disse etter de var losset på turen sørover. Lekteren på vei sørover kunne være fullastet med nye varer som skulle ut av regionen omkring Mjøsa. Trelast, [[cellulose]] og [[sprit]] ble sendt til jernbanestasjonen i Eidsvoll for utførsel til markedet i Norge eller utenlands.

Sist gang varelektere var benyttet var i 1930-årene da lastebilene tok over denne varetransporten på et stadig mer utbygd veinettverk på begge sider av Mjøsa. De ble alle utrangert og hugget opp uten unntak, også eldre dampbåtene som D/S «Jernbarden» bygget i [[1840]] som ved vanvare ble hugget opp i [[1936]]. Denne og et mindre antall hjuldampere var ombygget til store kullopplagringsbåt og kullektere. Båtbyggerne på slutten av 1800-tallet bygget en serie med store karavellbygde lektere med solid jernforhudning utenpå hele skroget, men disse også forsvant.