Redigerer Mjøsa (avsnitt)

== Geologi ==
{{Utdypende artikkel|Norges berggrunn}}
Det særpregete geologiske området [[Oslofeltet]] går nord til Gjøvik og Brumunddal, det inkluderer deler av berggrunnen rundt Mjøsa.

Geologisk er Mjøsa et sammensatt område bestående av blant annet [[Perm (geologi)|permiske]] [[dypbergart]]er, permisk [[sandstein]] ([[sparagmitt]]), [[gneis]], [[granitt]], [[skifer]] og [[kalkstein]].<ref name="Selstad 1991" /><ref name="NGU-Nasjonal berggrunnsdatabase"/><ref>[https://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Kart/mjosregionenB125.pdf Mjøsregionen Berggrunnskart M 1:125000] ngu.no Norges Geologiske Undersøkelse. 2005. Pdf-fil.</ref>

Det er høy [[radon]]fare i deler av området.<ref name="NGU-Radon"/><ref name="NGU-Alunskiferkart"/> [[Alunskifer]] fra berggrunn og løsmasser<ref name="NGU-Løsmassekart"/> er hovedkilde.<ref name="NGU-Høst"/> Alunskiferen er dannet sen [[kambrium]] og tidlig [[ordovicium]]. Også uranrik granitt og granittiske gneiser er mulig kilde. I noen områder på begge sider av Mjøsa er rådet å utvise «Særlig høy aktsomhet»<ref name="Statens strålevern"/>

Mjøsa ligger i en dal som har blitt gravd ut av isen gjennom flere [[istid]]er. Den geologiske prosessen som skapte det undersjøiske dalføret er den samme som for en [[fjord]]. En brearm grov ut masse og etterlot en berg[[Terskel (geologi)|terskel]] og et isfrontdelta som demmer opp innsjøen.<ref name="Landet blir til"/> [[Morene]]avsetning fra [[brefront]]en på Mjøsbreen for 9200 år siden har dannet [[Minnesundtrinnet]], et [[Elvedelta|bredfrontdelta]] dannet av breelvene.<ref name="BGAndersenIstiderINorge2000"/>. Mjøsa er en oversvømt, overfordypet [[U-dal]]. ''Overfordypet'' vil si at bunnen i den indre del av fjorden er dypere enn ved munningen.<ref name="NGU-Fjord og dal"/>  Mjøsa er en såkalt [[fjordsjø]]<ref name="artsdatabanken.no"/><ref name="Strøm">Strøm, Kaare (1959). Innsjøenes verden. Oslo: Universitetsforlaget. Digitalt tilgjengelig nb.no [http://www.nb.no/nbsok/nb/aba4a6f1de870b058b5400b9cb5224d0?index=1#9 her] side 7. «De dype, lange fjordsjøene ligger nedskåret i landskapet der breer har gått eller innlandsisen hatt sine utløp, ofte etter svakhetsoner i jordskorpen»</ref>

Mjøsas største dybde er 453 meter, utenfor brattlendet Skreiaberget (Skreiafjellet).<ref name="NVE2014" /> Bunnen er altså mer enn 300 m under havnivå.  Årsaken ligger i at innsjøen er dannet ved [[breerosjon]], som er den eneste erosjonsprosess som gjør at bunnen kan bli liggende under havnivå.<ref name="NGU-Innsjøer"/>

Havets høyeste nivå etter siste istid, den [[Marin grense|marine grensen]], er målt til 192 moh. ved Minnesund<ref name="ngu-kart"/><ref name="NGU-Marin Grense"/>. Nordover i Mjøsa og i områder rundt Mjøsa som ligger under en beregnet marin grense er det «lite eller ingen marin påvirkning». Isfronten lå ved Minnesund og blokkerte for havet. [[Landhevning]]en var stor under isavsmeltingen. Når mjøsbassenget ble isfritt hadde landet steget så mye at havets strandlinje lå lavere enn Mjøsa.<ref name="NGU-Ikke avsetninger"/> Området fra Minnesund sydover til havet er preget av marin påvirkning på områder som ligger under den marine grensen.<ref name="ngu-kart" /> Syd for Minnesund lå det som har blitt kalt «[[Romeriksfjorden]]», havet strakk inn til Mjøsbreen syd i Mjøsa og inn til nordenden av [[Hurdalsjøen]].<ref name="BGAndersenIstiderINorge2000" />

Litt nord for Minnesund er det [[Smaragdgruvene ved Minnesund|smaragdgruver]] som ble drevet noen år omkring år 1900.<ref name="smaragdgruvene.no"/>