Redigerer Mithras-kulten (avsnitt)

=== Mysteriereligion ===
Ut fra kultens portretter kan vi se at deres gudesyn gikk fra å være [[Polyteisme|polyteistisk]] (troen på flere guder) i den tidligste form til å bli [[Henoteisme|henoteistisk]] (troen på en hovedgud) i løpet av det andre/tredje århundre.

I [[antikken]] refererer tekster til «Mithras-mysteriene» eller, med tanke på tilhengerne, som «persernes mysterier». Den siste betegnelsen er betydningsfull, ikke fordi de som dyrket Mithras oppfattet gjenstanden for sin ærefrykt som en persisk guddom, men på grunn av det faktum at de anså sin  religion som grunnlagt av [[Zarathustra]].<ref>Beck, Roger (2002): [http://www.iranica.com/newsite/articles/sup/Mithraism.html «Mithraism»]. ''[[Encyclopædia Iranica]]''. Cosa Mesa: Mazda Pub</ref>

Begrepet «mysterier» betyr ikke at religionen var mystisk eller hemmelighetsfull, men heller at dens medlemmer formelt hadde blitt innvidd til ordenen eller kulten. Som ved andre mysteriereligioner er uttrykket «mysterie» avledet fra det [[Koiné|fellesgreske]] ordet ''μυστήρια'' &mdash; ''mysteria'', bokstavelig «hemmeligheter» og i denne sammenhengen «hemmelig seremoni eller doktrine».

Som nevnt over er det ikke mulig å fastslå nøyaktig når Mithras-kulten oppsto og ble utviklet. Forskeren Manfred Clauss har hevdet<ref>Clauss, Manfred (2001): i Gordon, Richard (overs.): ''The Roman cult of Mithras''. Routledge.</ref> at mysteriene ikke ble praktisert før på [[2. århundre|100-tallet]] e.Kr. Mithraismen nådde sitt høydepunkt en gang på [[3. århundre|200-]] og [[4. århundre|300-tallet]] da den var spesielt populær blant soldater over hele [[Romerriket]]. Mithraismen forsvinner som åpen praksis etter den [[Theodosius den store|theodosienske bestemmelse]] i [[391]] som forbød alle hedenske riter og ritualer, og øyensynlig forsvant kulten fullstendig deretter.

Selv om forskere er enige med de klassiske kildene som hevder at romerne lånte navnet Mithras fra [[Avestisk|det avestiske språket]]<ref>Ware, James R.; Kent, Roland G. (1924): «The Old Persian Cuneiform Inscriptions of Artaxerxs II and Artaxerxs III». ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association 55''. Sidene. 52-61.</ref>, er opprinnelsen til den romerske religionen i seg selv uklar, og det er ingen forskningsenighet om dette spørsmålet (for et sammendrag om de ulike teoriene, se ''Historie'' nedenfor). I tillegg er det ingen enighet om hva «persisk» betyr, som i en klassisk kontekst ikke er en spesifikk referanse til den [[iran]]ske provinsen [[Pars]], men til det persisk riket, det vil si [[Akamenide-dynastiet]], og til de som generelt snakket [[iranske språk]].