Redigerer Misteltein (avsnitt)

== Misteltein i mytologi, urtemedisin og annen tradisjon==
[[Germaner]]ne betraktet mistelteinen som [[hellig]]. Ifølge [[nordisk mytologi]] laget [[Loke]] en pil av misteltein. Guden [[Balder]] ble drept av denne da hans blinde bror [[Hod]] ble lurt til å skyte pilen mot ham. I beretningen om Balders død, der mistelteinen stadig er en dødelig plante; man hadde bare glemt hvorfor. Det særlige ved misteltein – at den vokser som snylteplante på andre trær – ser ut til å ha vært ukjent for både [[Snorre]] i ''[[Den yngre Edda]]'' og forfatteren av ''[[Den eldre Edda]]''. Begge beskriver den som en plante som vokser i jord.<ref>[[Lotte Hedeager]]: ''Skygger av en annen virkelighet'' (s. 71-2), forlaget Pax, Oslo 1999, ISBN 82-530-2098-8</ref>

Tidligere ble den ansett som en trylleplante som kunne åpne [[dødsriket]]s porter, gjøre ufruktbare dyr fruktbare, og virke som [[serum]] mot alle typer gift. 

Bærene inneholder et svært klebrig stoff som i mange europeiske land har blitt brukt til produksjon av et spesielt [[lim]], brukt til limpinnefangst av fugl.

I Mellom-Europa der misteltein snylter både på [[løvtrær]] og [[bartrær]] (i Norge bare på løvtrær),<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07); Grindeland, John Magne: «misteltein» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 27. september 2023 fra [https://snl.no/misteltein]</ref> har den vært brukt som [[legemiddel]]. Som [[naturmedisin|urtemedisin]] skal den kunne hemme [[svulst]]er, senke [[blodtrykk]]et, styrke [[hjerte]]t, senke hjerterytmen, styrke og mykne opp [[kapillæråre]]nes vegger og forbedre [[blodsirkulasjon]]en. Misteltein skal også virke [[krampe]]løsende, muskelavslappende, urindrivende, [[immun]]styrkende, beroligende og nervestyrkende og øker motstandskraften mot [[stress]].<ref>http://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/visc_alb.htm</ref>

I Norge er det regna som legemiddel og derfor [[resept]]pliktig. 

===Juledekorasjon===
[[File:Jemioła - 24.12.2009 r.jpg|thumb|Misteltein er en eviggrønn [[snylteplante]] som har blitt betraktet som [[hellig]] siden [[oldtida]]. Bildet viser [[busk]]en hengt opp i taket som tradisjonell [[jul]]edekorasjon i [[Polen]]. {{byline|2009}}]]
Eviggrønne planter som misteltein, [[kristtorn]] og granbarkvister har vært brukt som [[fruktbarhet]]ssymboler ved fering av [[vintersolverv]] og som pynt ved [[jul]] og [[nyttår]] lenge før [[juletre]] ble vanlig.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Knut Anders | utgivelsesår = 1993 | tittel = Julen i norsk og utenlandsk tradisjon | isbn = 8205217688 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201023 | side = 122 }}</ref> I mange land er det fortsatt skikk å henge opp misteltein som juledekorasjon i taket. I Storbritannia og USA har det siden begynnelsen av 1800-tallet vært tradisjon med [[kyssing]] under planten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Knut Anders | utgivelsesår = 1993 | tittel = Julen i norsk og utenlandsk tradisjon | isbn = 8205217688 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201023 | side = 148–149}}</ref> Når en kvinne stod under en misteltein, måtte hun la seg kysse av hvem som helst uten å protestere. Opprinnelig skulle mannen plukke et bær av planten for hvert kyss, inntil det ikke var flere igjen og kyssingen måtte stoppe.<ref>{{Kilde www |url=http://landscaping.about.com/cs/winterlandscaping1/a/mistletoe.htm |tittel=Om mistelteinen (på engelsk) |besøksdato=2011-12-29 |arkiv-dato=2011-12-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111231093610/http://landscaping.about.com/cs/winterlandscaping1/a/mistletoe.htm |url-status=yes }}</ref>