Redigerer Missile Technology Control Regime (avsnitt)

==Utvikling==
Medlemskapet har vokst fra de opprinnelige 7 medlemsland til nå å omfatte 34 land med tre tilleggsnasjoner, inkludert [[Israel]], som ensidig har knyttet seg til retningslinjene. I 2002 fikk partnerskapet en supplerende traktat, [[International Code of Conduct against Ballistic Missile Proliferation]] (ICOC), også kjent som «the Hague Code of Conduct», som krever tilbakeholdenhet og varsomhet i spredningen av ubemannede leveringssystemer, uansett rekkevidde eller last, og som har 119 medlemmer. Den arbeider parallelt med MTCR, men har bredere restriksjoner og større antall medlemsland. 

Siden etableringen har MTCR hatt suksess med å hjelpe å forsinke eller stoppe flere ballistiske missilprogram:
*Argentina, Egypt og Irak avsluttet sitt felles «Condor II-program». 
*Brasil, Sør-Afrika, Sør-Korea, og Taiwan la også på hylla eller fjernet missilprogram eller romrakettprogram. 
*Noen østeuropeiske land, som Polen og Tsjekkia ødela ballistiske missiler, delvis for å bedre sine sjanser for å bli med i MTCR. 

I oktober 1994 etablerte medlemslandene en felles politikk som innebar at om et land nekter å selge en teknologi, må alle medlemmene rette seg etter det. Slik ønsket man å styrke og gjøre retningslinjene for MTCR mer like. ICOC, som ble startet av medlemmer av MTCR, tok prinsippene i denne regelen og utvidet dem og tilbød medlemskap til alle nasjoner. Slik har 117 land nå innført eksportkontroll for å tøyle spredningen av slike våpen. 

[[Folkerepublikken Kina]] er ikke medlem av MTCR, men har besluttet å holde seg til de originale retningslinjene fra 1987, ikke de følgende revisjonene. Kina lovet først muntlig å følge MTCR i november 1991, dette ble fulgt opp av brev fra landets utenriksminister i 1992. Landet gjentok forpliktelsen i avtalen mellom USA og Kinas felles erklæring i 1994, noe de gjentok i 1997. (Kilde: Center for Nonproliferation Studies)