Redigerer Minoisk kultur (avsnitt)

== Kronologi og historie ==
{| class="wikitable floatright border: gray solid 1px; text-align: center; background: white;"
|- style="background: #ececec;"
|+ Minoisk kronologi<ref>Denne kronologien for minoiske Kreta (med mindre forenklinger) er [http://www.minoancrete.com/chron.htm den benyttet av Andonis Vasilakis] i hans bok om minoiske Kreta, utgitt av Adam Editions i 2000, men andre kronologier vil variere, tidvis betydelig (særlig perioden EM).</ref>
| '''Dato''' || '''Kronologi etter<br>Arthur Evans''' || '''Kronologi etter <br>Nikolaos Platon'''
|-
| 3500–2900 f.Kr.
| EMI
| rowspan="4" style="vertical-align:top;"| ''Førpalass''
|-
| 2900–2300 f.Kr.
| EMII
|-
| 2300–2100 f.Kr.
| EMIII
|-
| 2100–1900 f.Kr.
| MMIA
|-
| 1900–1800 f.Kr.
| MMIB
| rowspan="2" style="vertical-align:top;"| ''Urpalass''<br />(gamle palassperiode)
|-
| 1800–1750 f.Kr.
| MMIIA
|-
| 1750-1700 f.Kr.
| MMIIB
| rowspan="4" style="vertical-align:top;"| ''Nypalass''<br />(nye palassperiode)
|-
| 1700–1650 f.Kr.
| MMIIIA
|-
| 1650–1600 f.Kr.
| MMIIIB
|-
| 1600–1500 f.Kr.
| LMIA
|-
| 1500–1450 f.Kr.
| LMIB
| rowspan="4" style="vertical-align:top;"| ''Etterpalass''<br /> (ved Knossos;<br /> siste palassperiode)
|-
| 1450–1400 f.Kr.
| LMII
|-
| 1400–1350 f.Kr.
| LMIIIA
|-
| 1350–1100 f.Kr.
| LMIIIB
|}

=== Kronologi ===
Framfor å datere den minoiske perioden benytter arkeologene to systemer for relativ kronologi. Den første, opprettet av Evans og modifisert av senere arkeologer, er basert på keramikkstiler og importerte egyptiske objekter (som kan bli innbyrdes forbundet med [[Egyptisk kronologi|kronologien]] for [[oldtidens Egypt]]). Evans’ system delte den minoiske perioden inn i tre hovedtider: tidlig (EM), midtre (MM) og sen (LM). Disse periodene er underinndelt, eksempelvis tidlig minoisk I, II og III (EMI, EMII, EMIII).

Et annen dateringssystem, foreslått av den greske arkeologen [[Nikolaos Platon]], er basert på utviklingen av arkitektoniske komplekser kjent som «palasser» ved Knossos, [[Faistos]], [[Mália (Kreta)|Mália]] og [[Zakros|Kato Zakros]]. Platon delte den minoiske perioden inn før-, ur-, ny- og etter-palass med under perioder. Forholdet mellom systemene i tabellen inkluderer omtrentlige kalenderdatoer fra Warren & Hankey (1989).

Vulkanutbruddet på Santorini (også kalt for Theraerupsjonen; Thera er et eldre navn for Santorini) skjedde i løpet av en moden fase av perioden LM IA. Anstrengelser for å etablere den vulkanske erupsjonens dato har vært kontroversiell. [[Karbondatering]] har indikert en dato sent på 1600-tallet f.Kr.;<ref>Manning, Sturt W; Ramsey, C.B.; Kutschera, W.; Higham, T.; Kromer, B.; Steier, P.; Wild, E.M. (2006): [http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/sci;312/5773/565 «Chronology for the Aegean Late Bronze Age 1700–1400 BC»], ''Science''. American Association for the Advancement of Science. '''312''' (5773), s. 565–569. Bibcode:[http://adsabs.harvard.edu/abs/2006Sci...312..565M 2006Sci...312..565M]. doi:[https://doi.org/10.1126/science.1125682 10.1126/science.1125682]. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16645092 16645092].</ref><ref>Friedrich, Walter L.; Kromer, B.; Friedrich, M.; Heinemeier, J.; Pfeiffer, T.; Talamo, S. (2006): [http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/sci;312/5773/548 «Santorini Eruption Radiocarbon Dated to 1627–1600 B.C.»], ''Science''. American Association for the Advancement of Science. '''312''' (5773), s. 548. doi:[https://doi.org/10.1126/science.1125087 10.1126/science.1125087]. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16645088 16645088].</ref> det står konflikt med beregningene til arkeologene som synkroniserer utbruddet med konvensjonell egyptisk kronologi for en dato av 1525–1500 f.Kr.<ref>[http://www.therafoundation.org/articles/chronololy/ «Chronology»] {{Wayback|url=http://www.therafoundation.org/articles/chronololy/ |date=20190309231458 }}, ''Thera Foundation''.</ref>
<ref>Balter, M. (2006): «New Carbon Dates Support Revised History of Ancient Mediterranean», ''Science''. '''312''' (5773), s. 508–509. doi:[https://doi.org/10.1126/science.312.5773.508 10.1126/science.312.5773.508]. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16645054 16645054].</ref>

=== Kretas forhistorie ===
Selv om det er avdekket redskaper gjort av stein kan [[hominini]] ha nådd Kreta så tidlig som 130 000 år siden, men bevis på det første tilstedeværelse av anatomisk moderne mennesker er datert til for 12 000–14 000 år siden.<ref>Wilford, J.N. (Februar 2010): [https://www.nytimes.com/2010/02/16/science/16archeo.html «On Crete, New Evidence of Very Ancient Mariners»], ''The New York Times''</ref><ref>Bowner, B. (Januar 2010): [https://www.wired.com/wiredscience/2010/01/ancient-seafarers/ «Hominids Went Out of Africa on Rafts»], ''Wired''</ref> De eldste bevisene på moderne menneskers bosetning på Kreta er levninger fra før-keramisk [[Neolittisk tid|neolittisk]] bondesamfunn som er datert til rundt 7 000 f.Kr.<ref>Broodbank, C.; Strasser, T. (1991): «Migrant farmers and the Neolithic colonisation of Crete», ''Antiquity''. '''65''' (247), s. 233–245. doi:[https://doi.org/10.1017/s0003598x00079680 10.1017/s0003598x00079680].</ref> Det er lite informasjon om den aller eldste bosetningen før 2600 f.Kr., men det var utvikling av flere mindre bosetninger langs kysten og begynnelsen på begravelser i [[tholos]]graver foruten i grotter rundt om på øya.<ref name="ancient-greece"/>

En komparativ undersøkelse av [[DNA]]-[[haplogruppe]]r av moderne kretiske menn viste at en mannlig grunnleggergruppa kom fra [[Anatolia]] eller [[Levanten]], og er delt med [[grekere]].<ref>King, R.J.; Ozcan, S.S. et al. (2008): [https://web.archive.org/web/20090305052142/http://dirkschweitzer.net/E3b-papers/KingAHG-08-72-205.pdf «Differential Y-chromosome Anatolian influences on the Greek and Cretan Neolithic»] (PDF), ''Annals of Human Genetics'' '''72''', s. 205–214. doi: 10.1111/j.1469-1809.2007.00414.x. Arkivert fra [http://dirkschweitzer.net/E3b-papers/KingAHG-08-72-205.pdf originalen] (PDF) 5. mars 2009 hos ''Wayback Machine''.</ref> Den neolittiske befolkningen levde i åpne landsbyer. Fiskeres hytter ble funnet kysten, og det fruktbare Mesara-sletten ble brukt til jordbruk.<ref name="Bengtson">Bengtson, Hermann (2002): ''Griechische Geschichte, 9. utg., München: C.H. Beck, ISBN 340602503X, s. 8–15</ref>

=== Tidlig minoisk tid ===
Tidlig bronsealder (3500 til 2100 f.Kr.) har blitt beskrevet som å indikere et «løfte om storhet»<ref>Kinder, Hermann; Hilgemann, Werner (1974): ''Anchor Atlas of World History'', New York: Anchor Press, s. 33.</ref> i lys av senere utviklinger på øya. Bronsealderen begynte på Kreta rundt 3200 f.Kr.<ref>[https://www.britishmuseum.org/explore/cultures/europe/ancient_greece.aspx «Ancient Greece»], ''British Museum''.</ref> Sent på 2000-tallet f.Kr. var det flere steder på øya som utviklet seg til senter for handel og håndverk; det gjorde det mulig for øvre klasser å utøve lederskap og utvide sin innflytelse. Det er sannsynlig at de opprinnelige hierarkiene til de lokale elitene ble erstattet av monarkier, en betingelse for utvikling av palasskulturen.<ref name="Welwei">Welwei, Karl-Wilhelm (2002): ''Die Griechische Frühzeit'', München: C.H. Beck, ISBN 3406479855, s. 12–18</ref>

=== Midtre minoisk tid ===
[[Fil:Kreta-Knossos05.jpg|thumb|Atleter hopper over okse, veggmaleri.]]
Ved slutten av perioden MMII (1700 f.Kr.) var det en stor forstyrrelse på Kreta — antagelig forsaket av jordskjelv, men også muligens av en invasjon fra Anatolia.<ref>Beck, Roger B.; Linda Black; Larry S. Krieger; Phillip C. Naylor; Dahia Ibo Shabaka (1999): ''World History: Patterns of Interaction''. Evanston, IL: McDougal Littell. ISBN 0-395-87274-X.</ref> Palassene på Knossos,  Faistos, Mália, og Kato Zakros ble ødelagt.

Ved begynnelsen av den ny-palassperioden hadde befolkningen økt igjen.<ref>Alle beregninger har blitt fornyet synkende i Whitelaw, Todd (2004): «Estimating the Population of Neopalatial Knossos», i: Cadogan, G.; Hatzaki, E.; Vasilakis, A., red.: ''Knossos: Palace, City, State'', British School at Athens Studies 12, London; ved Moschlos på østlige Kreta, the population expansion was at the end of the Neoplalatial period, jf. Soles, Jeffrey S. et al. (2002): ''Moschlos IA'', Preface, s. xvii.</ref> Palassene ble gjenoppbygd i en større skala og nye bosetninger ble bygd over hele øya. Denne perioden, 1600- og 1500-tallet f.Kr. (MM III, ny-palassperioden) var høydepunktet for den minoiske sivilisasjon. Etter rundt 1700 f.Kr. nådde den materielle kulturen på det greske fastlandet en ny høyde grunnet minoisk innflytelse.<ref name="Welwei"/>

=== Sen-minoisk tid ===
[[Fil:Minoan Labrys1.jpg|miniatyr|200px|Gammel minoisk tveegget øks kjent som labrys fra den sene minoiske perioden. Labrys var et viktig symbol i minoisk kultur og mytologi/religion.]]
En ny naturkatastrofe skjedde rundt 1600 f.Kr., muligens et vulkanutbrudd på øya Santorini nord for Kreta. Minoerne gjenoppbygget palassene med flere betydelige forskjeller i funksjon.<ref name="Welwei"/><ref>McEnroe, John C. (1. mai 2010): [https://books.google.no/books?id=A8hS5CVor2UC&pg=PA78&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Architecture of Minoan Crete: Constructing Identity in the Aegean Bronze Age'']. University of Texas Press, s. 78</ref>

Rundt 1450 f.Kr. nådde den minoiske kulturen et vendepunkt grunnet en naturkatastrofe, muligens et jordskjelv. Selv om enda et utbrudd fra vulkan på Santorini har blitt knyttet til denne nedgangen, er dateringen og implikasjonene fra utbruddet omdiskutert. Flere betydningsfulle palasser, som Mália, Tylissos, Faistos, og Agia Triada, og alle bostedene ved Knossos ble ødelagt. Palasset på Knossos synes i stor grad å ha forblitt intakt, noe som resulterte i at monarkiet har kunne spre sin innflytelse over store deler av Kreta inntil det ble overkjørt av [[Mykensk kultur|mykenske grekere]].<ref name="Welwei"/>

=== Utenlandsk innflytelse ===
[[Fil:Replica Minoan ship.jpg|miniatyr|Rekonstruksjon av minoisk skip.]]
[[Fil:Model of a ship based on a fresco (about 1700 B.C.) at the National Archaeological Museum of Athens on 21 September 2018.jpg|miniatyr|Miniatyrmodell av et minoisk skip fra cirka 1700 f.Kr. basert på en freske, gjenstand utstilt på Det nasjonale arkeologiske museet i Athen, Hellas.]]

Innflytelse fra minoisk kultur kan ble sett i minoisk håndverk på det greske fastlandet. [[Sjaktgrav]]ene ved Mykene hadde flere importerte kretiske gjenstander, slik som [[rhyton]] (drikkekar) med oksehode. Det antyder en framtredende rolle for minoisk symbolisme. Forbindelser mellom  Egypt og Kreta er framtredende; minoisk keramikk er funnet i egyptiske byer, og minoerne importerte egyptiske varer, særlig [[papyrus]]. De tok også til seg kunstneriske og arkitektoniske tanker fra Egypt. Egyptiske hieroglyfer var modeller for minoisk [[Piktogram|piktorgrafisk]] skrift, og fra hvor skriftsystemene [[Linear A]] og [[Linear B]] utviklet seg.<ref name="Bengtson"/> Arkeologen Hermann Bengtson har også avdekket minoisk innflytelse på gjenstander i [[Kanaan]].

Minoiske palassområdene ble okkupert av mykenere (som adopterte minoisk Linear A for sitt eget språk). Mykenerne tenderte å tilpasse seg (framfor å fortrenge) minoisk kultur, religion og kunst,<ref>Roebuck, Carl (1984): ''The World of Ancient Times'', Simon & Schuster, s. 107.</ref> og fortsatte det minoiske økonomiske system og byråkrati.<ref name="Welwei"/>

I løpet av sen-minoisk tid (LMIIIA; 1400–1350 f.Kr.) noterte farao [[Amenhotep III]] av Egypt stedet ''k-f-t-w'' (Kaftor) som en av «hemmelige land av nord av Asia» ved Kom el-Hatan.<ref>Kozloff, Arielle P. (20. february 2012): [https://books.google.no/books?id=MKsgAwAAQBAJ&pg=PA211&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Amenhotep III: Egypt's Radiant Pharaoh''], Cambridge University Press, s. 211</ref> Også omtalt var kretiske byer som Amnisos, Faistos, Kydonia og Knossos, og [[topoynymi]]ske rekonstruksjoner som i [[Kykladene]] eller på det greske fastlandet. Om verdien av disse egyptiske navnene er nøyaktige, da verdsatte ikke farao Knossos i LMIII ikke mer enn andre steder i regionen.<ref>[https://books.google.no/books?id=D75IAQAAIAAJ&redir_esc=y ''Minos''], Universidad de Salamanca, 1999</ref> Etter rundt et århundre med delvis gjenoppbygging, fikk de fleste kretiske byer og palasser nedgang i løpet av 1200-tallet f.Kr. (LHIIIB-LMIIIB). Det siste arkivet med Linear A er datert til LMIIIA.

Knossos forble et administrativt senter fram til 1200 f.Kr. Det siste minoiske sted Karfi var en defensivt by i fjellene, øst på Kreta, og hvor levninger av den minoiske sivilisasjonen holdt ut fram til overgangen til [[jernalderen]], sen minoisk tid LMIIIC, 1200–1000 f.Kr., og begynnelsen på [[de mørke århundrer i Hellas]].<ref>Cadogan, Gerald (1992): «Karphi» i: Myers, J. Wilson; Myers, Eleanor Emlen; Cadogan, Gerald, red.: ''The Aerial Atlas of Ancient Crete'', Los Angeles, CA: University of California Press, s. 116–119.</ref>