Redigerer Minnebok (avsnitt)

=== Fra stambøker til poesialbum ===
Moderne minnebøker kan føres tilbake til stambøkene på [[1500-tallet|1500-]] og [[1600-tallet]]. Dette var bøker som [[student]]er og unge [[adel]]ige tok med seg på [[dannelse]]s- og studiereiser, og som de lot venner, bekjente og berømte personer skrive og tegne i. Stambøkene ble på den måten et album med underskrifter, hilsner og [[anbefaling]]er fra ulike støttespillere, lærere og andre som de reisende kom i kontakt med.<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=stambog Oppslagsordet «stambog» i ''Ordbog over det danske sprog 1700-1950'']</ref> Slike studentbøker ble på tysk kalt ''Stammbuch'', et navn lånt fra bøkene der man noterte [[stamtavle]]r for personer og [[slekt]]er.<ref>[https://runeberg.org/nfcf/0519.html Oppslagsordet «stambok» i ''Nordisk familjebok'' (1917, på svensk)]</ref> Bøkene kunne også kalles ''album amicorum'' («vennealbum»). Samlinger av håndtegninger, [[portrett]]er, navnetrekk og så videre til minne om [[slektning]]er og venner ble også ofte bare kalt [[album]]. Stambøkene kunne for øvrig være både innbundne, med blanke ark til autografer, dikt, sentenser og tegninger, eller bestå av avlange, flate [[futteral]]er med løse ''Stambogsblade'', gjerne i form av ferdigkjøpte [[papir]]ark med dekor.<ref>[http://www.denstoredanske.dk/Samfund,_jura_og_politik/Etnologi/Etnologiske_termer/stambog Oppslagsordet «stambog» i denstoredanske.dk]</ref>

Mot slutten av 1700-tallet ble skikken populær på nytt, og spredte seg på 1800-tallet til brede lag av befolkninga, blant annet til [[konfirmant]]er og datidas [[høyskole]]elever. Studentenes stam- eller minnebøker ble særlig populære blant jenter, og avløst av en variant som ble kalt «poesibøker» eller «poesialbum».<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=poesibog Oppslagsordet «poesibog» i ''Ordbog over det danske sprog 1700-1950'']</ref> Disse ble fylt av oppbyggelige visdomsord, egnede [[ordspråk]], poetiske hilsner og bilder. Et svært utbredt minnebok-vers er varianter av ''«Roser er røde, fioler er blå. Druer er søte, og du er likeså»'', og som et minne fra [[utedo]]ens tid: ''«Gid lykken vil gro, som [[gress]]et bak do»''. Slik enkel, [[klisjé]]preget og «banal» [[poesi]] kan kalles [[knittelvers]].

I [[Kaci Kullmann Five]]s minnebok er budskapet fyndig: ''«Gift deg, Kaci, fort og godt, sett deg i et lite [[slott]]»''. [[Andre verdenskrig]] har etterlatt seg få spor i minnebøkene, men [[Finn-Erik Vinje]] fikk [[9. juni]] [[1944]] en modig hilsen fra Randi Løv: ''«Norsk er du, og norsk er jeg, vårt rene [[flagg]] vi svikter ei»''.<ref>Omtale av Gerd Wicklund-Hansens samling av minnebøker utstilt på [[Bekkestua]] bibliotek, ''[[Dagbladet]]'' 18. august 1996</ref>

Flere kjente personer har etterlatt seg stambøker og poesialbum som historiske dokumenter fra ungdommen, ofte med [[nostalgi]]ske minner fra studentlivet.