Redigerer Milos (avsnitt)

=== Tidlig historie ===
[[Obsidian]] fra Milos var en handelsvare så tidlig som 13 000 år siden og er naturlig forekommende glass i form av naturlig bergart som grunnet sin hardhet var velegnet som verktøyemne i [[steinalderen]], eksempelvis i produksjon av knivblader. Bergarten ble benyttet som bytte- og salgsvare lenge før jordbrukskulturene begynte og senere.<ref>Renfrew, Colin (1985): ''The Archaeology of Cult''</ref> Selv om det var brytning og bergdrift av obsidian på Milos førte ikke det til utviklingen av fast besetning eller steinindustri på øya. Isteden kom de som søkte etter bergarten med båt, hogde velegnete emner fra steinbrukene og dro igjen.<ref name="abulafia">Abulafia, David (2011): ''The Great Sea: A Human History of the Mediterranean''. Penguin Books. ISBN 978-0-14-196999-2.</ref>

Posisjonen til Milos mellom det greske fastlandet og [[Kreta]], og øyas besittelse av obsidian, ga øya en betydelig posisjon i tidlig egeisk sivilisasjon. Milos tapte sin posisjon som våpenprodusent da [[bronse]] ble det foretrukne materialet for produksjon av kniver, sverd og andre våpen.<ref name="Chalk and Jonassohn, 65">Chalk, Frank; Jonassohn, Kurt (1990): ''History and Sociology of Genocide'', s. 65</ref>

Siden oppdagelsen av Milos har øya vært mer eller mindre jevnlig bebodd siden 5000 f.Kr. Fra [[Egeisk kultur|bronsealderen]] rundt år 2500 f.Kr. finnes levninger som tilskrives [[kykladisk sivilisasjon]]. Den første faste bosetning i form av en by eller tettsted, var på Fylakopi (gresk Φυλακωπή) og skjedde i [[Egeisk kultur|gresk bronsealder]] og blomstret på det tidspunkt da utvinning av obsidian var i nedgang. De første bosetterne fisket [[tunfisk]].<ref name=abulafia/> Arkeologiske utgravninger på nordøstkysten av [[den britiske skole i Athen]] avdekket en bymur og et [[Minoisk kultur|minoisk]] palass med en del betydningsfull og meget interessante veggmalerier. «Den berømte freskoen av en flygefisk<ref>Cycladic Painting: [http://www.ou.edu/finearts/art/ahi4913/aegeanhtml/cyptg.html Flying Fish fresco. Phylakopi. Milos, 16th cent. BC.] {{Wayback|url=http://www.ou.edu/finearts/art/ahi4913/aegeanhtml/cyptg.html |date=20151022133000 }}</ref> funnet i ruinene av hovedhuset eller palasset ved Fylakopi, med dens delikate fargelegging og grafiske observasjon av naturen i grasiøs bevegelse av fisken, synes å være arbeidet til kunstner fra Kreta, som antagelig ble tilkalt til Milos for hensikten.»<ref>''CAH'', s. 448, jf. [The History of Milos]</ref> Deler av stedet har beklageligvis blitt erodert vekk av havet.

De fortidsgjenstander som ble funnet var innenfor tre hovedperioder, alle foregående [[Mykensk kultur|den mykenske tidsalder]] i Hellas. Mye [[keramikk]] er avdekket, inkludert eksempler av en særegen stil med dekorative formgivning, hovedsakelig blomstermotiv, og dessuten betydelig depoter av obsidian. Det er en del tradisjoner av [[Fønikere|fønikisk]] tilstedeværelse på Milos.

I historisk tid ble øya bosatt av greske [[dorere]] fra [[Lakonia]] på [[Peloponnes]]. På 500-tallet f.Kr. var det igjen en fabrikasjon av en bemerkelsesverdig serie av vaser i stor størrelse med mytologiske motiver og østlig-asiatisk orientert dekor, og dessuten en rekke relieffer i terrakotta, såkalte [[meliske relieffer]], dokumentert til perioden 470 til 416 f.Kr.<ref>Zahle, Jan (1975): [http://books.google.no/books?id=rUtz-lR6BpYC&pg=PA75&lpg=PA75&dq=Meliske+relieffer&source=bl&ots=QL0rccDY6J&sig=3cSQk3hLgheoeCGvXRuVpm5W7Qk&hl=no&sa=X&ei=iv3fUbzKHKvV4ATS_ICQCw&ved=0CC8Q6AEwAA#v=onepage&q=Meliske%20relieffer&f=false ''Harpyiemonumentet i Xanthos: en lykisk pillegrav''], Museum Tusculanum Press, s. 75</ref> I 416 f.Kr. ble Milos angrepet og herjet av Athen i [[Peloponneskrigen]], og befolkningen solgt til [[slaveri]], noe som antagelig også var slutten på den stedegne kunstframstillingen.