Redigerer Milanoediktet (avsnitt)

==Milanoavtalens sentrale innhold==
I Milanoavtalen ble det innrømmet

:''«.. både de kristne og overhodet alle mennesker fri fullmakt til å knytte seg til den religion som hver og en bestemmer seg for»''.

Keisernes overenskomst innebar dermed at folk fritt kunne velge religion. Et lengre utsnitt av teksten:

:''«Etter at vi begge, keiser Konstantin og keiser Licinius, med lykkelig forføyelse sammentraff i Milano, for til alles beste &nbsp;[…] å regulere slik&nbsp;[…] både de kristne og overhodet alle mennesker fri fullmakt til å knytte seg til den religion&nbsp;[…] som hver og en bestemmer seg for &nbsp;[…] ved det at den himmelske guddom kan forbli oss og alle&nbsp;[…] nådig og balansert.[…] Vi har lenge vært av den åsikt at troens frihet ikke må nektes. Mye heller skal hver mann innrømmes egne tankers og ønskers kraft slik at han blir i stand til å betrakte de åndelige ting slik han selv vil. Derfor er det at vi har befalt at hver mann er tillatt å ha og å praktisere sin tro slik han vil».''<ref>« Cum feliciter tam ego [quam] Constantinus Augustus quam etiam ego Licinius Augustus apud Mediolanum convenissemus atque universa quae ad commoda et securitatem publicam pertinerent, in tractatu haberemus, haec inter cetera quae videbamus pluribus hominibus profutura, vel in primis ordinanda esse credidimus, quibus divinitatis reverentia continebatur, ut daremus et Christianis et omnibus liberam potestatem sequendi religionem quam quisque voluisset, quod quicquid <est> divinitatis in sede caelesti, nobis atque omnibus qui sub potestate nostra sunt constituti, placatum ac propitium possit existere.» - den latinske tekst som gjengitt hos Lactantius, ''De mortibus persecutorum'', cap. XLVIII).</ref>

Formuleringene innebar også, uten at det ble nevnt eksplisitt, at det ikke lenger kunne straffesanksjoneres at de kristne avstod fra å dyrke keiseren som en guddom.