Redigerer Mikkjal á Ryggi (avsnitt)

== Forfatterskap ==
Han opptrådte først som patriotisk kampdikter med fedrelandssangen «Fram, frímenn, fram frá londum», som ble skrevet i 1906, det året striden mellom Sjálvstýrisflokkurin og [[Sambandsflokkurin]] startet. Han skrev etterhvert regelmessig i partiavisen ''[[Tingakrossur]]'' under [[pseudonym]]et «Gunnleygur».

Det er vanlig å dele Mikkjal á Ryggis forfatterskap i tre deler: Skildreren av færøysk arbeidsliv, skolebokforfatteren og salmedikteren. Med sine store kunnskap om alt arbeid på havet og på land skriver han om færøyingers arbeidsliv i alle årstider, og den eneste memoarsamlingen som finnes etter ham, ''Yrkingar'' fra [[1954]], er delt inn etter årstider. Alt i alt var han en god skildrer av færøysk hverdagsliv, påvirket av [[Petter Dass]].<ref name="Caplex" /> Han pleide også å skrive mye på rim, men på en muntlig og folkelig måte. Han skrev også [[novelle]]r og oversatte eldre litteratur til moderne færøysk.

Mikkjal var en av de som ivret mest for å få [[færøysk]] som skolespråk i stedet for [[dansk]]. Om dette skulle bli en realitet var det uansett mangel på skolebøker på morsmålet. For Mikkjals del var det aldri noen tvil om hvordan disse bøkene skulle skrives: Færøyske lærere måtte ta saken i egne hender. Mikkjal tok opp arbeidet som [[Andrias Christian Evensen|A.C. Evensen]], [[Jógvan Poulsen (1854–1941)|Jógvan Poulsen]] og [[Jákup Dahl]] hadde påbegynt, og han skrev selv et læreverk i [[geografi]], samt to i [[naturfag]]. Den siste av de to naturfagbøkene, ''Fuglabókin'' fra 1951, har med tiden blitt et standardverk.

Han var også en av de store bidragsyterne når det gjaldt å skrive færøyske salmer for [[Fólkakirkjan]]. I salmeboken ''Sálmabók Føroya fólks'' har Mikkjal diktet 75 samt oversatt 40, noe som tilsvarer en fjerdedel av de totalt 431 salmene. Det hersker liten tvil om at han hadde en sterk gudstro. I hans salmediktning legges det vekt på glede og [[Gud]]s trygghet, mens mørke og sorg ikke er å finne. Ofte brukte han særfærøyske begreper og beskrivelser i salmediktningen, slik som referanser til [[færøysk hvalfangst]] og [[færøysk fuglefangst|fuglefangst]].

Dessuten er han forfatteren bak ''Miðvinga søga'' fra 1940, som er et bygdehistorisk verk for Miðvágur. Mikkjal hogde ut to vers i berget ved bekken Hýsisá ovenfor barndomshjemmet i 1909:<ref name="Portal" />

{{Sitat|Vatnið vinnur harðar hellur,<br />slættar niður fjøll.<br />Lýggin gongur, grasið fellur,<br />fella so vit øll.<br /><br />Stirnar blóðið, steðgar hjartað,<br />legst enn maður lík,<br />sálin í Guðs himni bjarta,<br />livir fræls og rík.}}