Redigerer Mikael VIII Palaiologos (avsnitt)

== Konstantinopel ==
[[File:Michael VIII Palaiologos - National Library of Russia, gr. 118 - f. 22r.jpg|thumb|Mikael Palaiologos]]

I 1259 beseiret Mikael VIII en allianse av [[Vilhelm II Villehardouin]] i [[Fyrstedømmet Akhaia]] og [[Mikael II Komnenos Dukas]] i [[Despotatet Epirus]] i et slag ved Pelagonia. Denne seieren var avgjørende for å sikre Nikea mot angrep fra vest og la grunnen for Mikael VIII’s erobring av Konstantinopel i 1261. For Mikael selv betydde det spranget fra å være tronraner til en betydelig bysantinsk lederskikkelse. Til tross for denne seieren kunne bare en erobring av Konstantinopel fjerne hele inntrykket av Mikael som en tronraner. I 1260 ledet Mikael personlig en mislykket beleiring av byen. Et rykte om latinske forsterkninger trang Mikael til å signere en ett års våpenhvile med den latinske keiser [[Balduin II av Courtenay]] i august<ref>Geanakoplos, ''Michael Palaeologus'', s. 78</ref>. Mikael innså at han trengte en marineflåte til hjelp i beleiringen, og han inngikk en avtale med [[Adelsrepublikken Genova]] om samarbeid i mars 1261. Genovesiske marinestyrker vist seg likevel å være unødvendige da Mikaels general Alexios Strategopoulos klarte å innta Konstantinopel ved hjelp av forrædere den 25. juli 1261.

Nyheten om Konstantinopels erobring nådde først Mikaels søster Eulogia som vekket sin bror tidlig om morgenen. Han ble ikke overbevist før en budbringer fra Strategopoulos kom bærende på kronen og sverdet som keiser Baldwin hadde latt etter seg i flukten fra keiserpalasset<ref>Geanakoplos, ''Michael Palaeologus'', s. 119</ref>. Mikael VIII marsjerte inn i byen den 15. august og lot seg krone sammen med sin nyfødte sønn [[Andronikos II]]. Med en gang han hadde kontroll satte han i gang med å avskaffe latinske skikker og gjenopprettet de bysantinske seremonier og institusjoner som hadde eksistert før [[Det fjerde korstog]] inntok byen i 1204. I hans tid økte folketallet fra ca. 35.000 da han tok makten til ca. 70.000 ved slutten av hans regjeringstid, og han gjenoppbygde skadde kirker, klostre og offentlige bygninger. Han var samtidig klar over muligheten for at latinerne i vest og spesielt italienerne ville slå tilbake og forsøke å gjenopprette det latinske styret i byen.

I desember 1261 ble den unge nikeiske keiser Johannes IV Laskaris blindet og forvist til et kloster slik at han ble uskikket til å være keiser. Mikael VIII fikk også raskt giftet bort hans tre søstre til to italienere og en bulgarsk adelsmann slik at deres etterkommere ikke skulle bli noen trussel for hans egne etterkommere til keisertronen. Mikael prøvde å holde dette hemmelig, men ryktet lekket etter hvert ut og patriarken i Konstatinopel, [[Arsenios Autoreianos]], ekskommuniserte Mikael VIII. Denne bannlysningen ble opphevet seks år senere, i 1268, da [[Josef I av Konstatinopel]] ble utnevnt til ny patriark<ref>Donald Nicol, ''The Last Centuries of Byzantium, 1261–1453'', second edition (Cambridge: University Press, 1993), s. 44f</ref>.