Redigerer Mikael I Rangabe (avsnitt)

=== Tronovertagelse ===
Mikael deltok i Nikeforos’ felttog mot khan [[Krum av Bulgaria]]. Bysantinerne ble kraftig beseiret i [[slaget ved Pliska]] den 26. juli 811, hvor ikke bare store deler av den østromerske hæren ble utryddet, men hvor keiseren også ble drept.<ref> Bury, J.B. (2008): ''History of the Eastern Empire from the Fall of Irene to the Accession of Basil: A, Parts 802–867''. Cosimo, Inc. ISBN 9781605204215, s. 15</ref> Sønnen [[Staurakios]] ble hardt skadd og fraktet tilbake til Konstantinopel som den nye keiser, men da han var dødelig skadd var det nødvendig å få utpekt en etterfølger så raskt som mulig. 

Det utpekte seg to fraksjoner ved hoffet, den ene samlet seg om Teofano, hustru av keiseren, og selv ville etterfølge sin ektemann. Den andre samlet seg om Staurakios’ søster Prokopia som ville plassere sin ektemann Mikael I Rangabe på tronen. Staurakios var ikke villig å velge, og Mikael selv mente at han ikke var kvalifisert og avslo flere ganger.<ref> Jenkins, Romilly (1987): ''Byzantium: The Imperial Centuries, AD 610-1071''. Toronto: University of Toronto Press. ISBN 9780802066671, s. 126.</ref> Staurakios synes villig til å velge sin hustru, men muligheten for enda gang med keiserinne så kort tid etter [[Irene av Athen|Irene]] synes å ha fått adelen til å støtte Mikael og Prokopia. Andre faktorer var den pågående krigen med Bulgaria og forhandlingene med [[Karl den store]], [[Frankerriket|frankernes]] konge, om lovligheten av hans keisertittel. Staurakios ble derfor truet til å navngi Mikael som sin etterfølger og abdisere på samme tid. Abdikasjonen til fordel for Mikael skjedde den 2. oktober 811 og Staurakios døde noen få måneder senere.