Redigerer Mihail Sebastian (avsnitt)

=== Begynnelsen som forfatter ===
Sebastian kom fra en borgerlig, assimilert jødisk familie i Brăila.<ref>Biographische Angaben im Folgenden nach Edward Kanterians Vorwort zu ''„Voller Entsetzen, aber nicht verzweifelt.''</ref> Han var en glimrende skoleelev som var meget opptatt av litteratur. Ved avslutningen av sin [[examen artium]]-prøve tiltrakk han oppmerksomheten til kommisjonsformannen, filosofen og publisisten Nae Ionescu, som inviterte ham til hovedstaden, București. Der begynte han å studere [[rettsvitenskap]] i 1926, et studium som han avsluttet i 1929 ved å få [[advokatbevilling]]; fra omtrent denne tiden begynte han å kalle seg ''Mihail Sebastian''. Allerede som student begynte han å publisere artikler i dagsavisen som Nae Ionescu ledet, ''Cuvântul, ''og i forskjellige kulturtidsskrifter. Han ble snart ansett for å være en utmerket litteraturkritiker, med den moderne roman som hovedinteresse- særlig den franske ([[Jules Renard]], [[André Gide|Gide]], og først og fremst [[Marcel Proust|Proust]]). Tiden fra 1930 til 1931 tilbragte han i [[Paris]], for å ta doktorgra<nowiki />d; møtet med [[fransk litteratur]], kunst og levemåte skulle prege ham for alltid. Nae Ionescus livsfilosofi kalt «trăirism» hadde en stor innflytelse på ham. Denne knyttet ham til unge forfattere fra mellomkrigstiden, så som [[Mircea Eliade]], [[Emil Cioran]], [[Eugène Ionesco|Eugen Ionescu]] og Constantin Noica, som ble kalt den «unge generasjonen» (''tânăra generaţie'').

Mellom 1929 og 1931 skrev Sebastian sin første roman, ''Orașul cu salcâmi ''(«Byen med akasier»), som han først fant en forlegger for i 1935. Sin første bok publiserte han i 1932,  ''Fragmente dintr-un carnet găsit'' («<span>Utdrag fra en funnet notisbok»</span>'')'', en montasje av dagbokopptegnelser og korte essayaktige tekster, som vant i 1934 sammen med [[Eugène Ionesco]]s ''Nu!'' («Nei«) og Mircea Eliades ''Solilocvii ''(«Enetaler») den Kongelige stiftelsens debutantpris. I 1933 fulgte novellesamlingen ''Femei'' («Kvinner»), som var sterkt preget av Gide, hvis forteller skildrer med kaldt distanse, om ikke sogar med apati sine forskjellige forhold til flere kvinner.