Redigerer Miguel Lopez de Legazpi (avsnitt)

==Bohol og Cebu==
På veien over Stillehavet anløp de [[Guam]], der de bunkret opp ferskvann og andre forsyninger. Legazpi kom til Filippinene tidlig i [[1565]], og ankret opp ved [[Cebu]] den [[13. februar]]. Han prøvde først å etablere deg på Cebu, men det gikk ikke i første omgang; den lokale befolkningen var avvisende. Han seilte så til [[Samar (øy)|Samar]], der han ble mottatt av en vennligsinnet høvding ved navn Urrao. De to inngikk en blodspakt der den [[22. februar]].{{Tr}}

Så satte han seil for [[Mindanao]] i sør. Men vinden snudde og drev skipene mot øya [[Bohol]]. Også på Bohol fikk Legazpi en uvennlig mottakelse. Men hans los, en [[Malaysia|malayisk]] [[Islam|muslim]] fra et erobret handelsskip fra [[Borneo]], kunne forklare at fiendskapen skyldtes [[Portugal|portugisernes]] plyndingsraid rundt øyene. Portugiserne kom fra Molukkene og krysset omkring blant øyene i [[Visayas]], og bare to år tidligere, i [[1563]], hadde de plyndret Bohol og tatt omkring tusen boholanere som slaver.{{Tr}} Øyboerne forvekslet spanjolene med portugiserne.
  
Med hjelp fra losen forklarte Legazpi for de to høvdingene [[Datu Sikatuna]] av Bool og Datu Sigala av [[Loboc (Bohol)|Loboc]] at de verken var portugisere eller var kommet for å plyndre eller drepe. Han lyktes, og inngikk en vennskapspakt med dem. Den [[16. mars]] [[1565]] fulgte så blodspakten mellom Legazpi og Sikatuna; det fant antagelig sted i nærheten av den nåværende landsbyen Loay.{{Tr}} Tre dager etter ble seremonien gjentatt med Sigala.

Deretter dro Legazpi forsterket med styrker fra hans nye allierte tilbake til Cebu. [[Rajah Tupas]] der motsatte seg igjen en spansk landgang. Under dekning av artilleri gikk spanske styrker i land, og etter en kort men intens trefning klarte de å få fotfeste der den [[27. april]] [[1565]]. Tupas og hans menn flyktet til fjells. Legazpi etablerte et støttepunkt som han kalte Fort San Pedro (og som ikke var oppkalt direkte etter [[Apostelen Peter|apostelen Sankt Peter]], men etter Legazpis flaggskip ''San Pedro''{{Tr}}) og en liten by som han kalte Villa San Miguel og som snart skulle bli byen [[Cebu City|Cebu]].

Legazpi tilbød cebuanoene å komme ned fra fjellene og gjenoppbygge sine hus som var blitt ødelagt under kampene. Ved hjelp av Cid Hamal (også kalt Sidamit), en muslimsk malay som var i Cebu på den tid, klarte han å slutte fred med Tupas og de mindre datuene (høvdingene) på øya. Den [[4. juni]] [[1565]] inngikk de en fredspakt, som blant annet gikk ut på at rajah Tupas og de øvrige datuer anerkjente spansk overhøyhet.{{Tr}}

Mens Legazpi la det politiske fundamentet for spansk styre på øygruppen, var augustinermisjonærene i full gang med å spre kristendommen. Den første konvertitten var en enke som het Jandulaman; hun var niese til Tupas. Fader [[Diego de Herrera]] døpte henne, og gav henne ved dåpen navnet «Isabel» etter Legazpis avdøde hustru Isabel Garces. Dåpen fant sted i år 1565, og ikke lenge etterpå giftet hun seg med mester Andres, et [[Hellas|gresk]] medlem av Legazpi-ekspedisjonen. Dette ble det første kristne bryllupet forrettet på filippinsk jord. 

Den [[28. mars]] [[1568]] lot rajah Tupas seg døpe av fader Herrera, med Miguel Legazpi som gudfar. Han fikk navnet Felipe, etter kong [[Filipp II av Spania]]. Hans sønn og kronprins Pinsucan ble også døpt. Kronprinsen fikk navnet Carlos som døpenavn, og hadde kaptein Felipe de Salcedo som gudfar.{{Tr}} Etter disse dåpshandlingene lot svært mange andre cebuanoer seg døpe.{{Tr}}