Redigerer Migrasjonshelse (avsnitt)

== Migranters helse ==
Selv om migranter oftest har bedre helse enn gjennomsnittsbefolkningen i landene de kommer fra, vil mange i løpet av selve flukten eller etter en stund som innvandrere ha utviklet helseproblemer. Det kan for eksempel være psykiske problemer som følge av traumatiske opplevelser eller livsstilsproblemer som følge av uvant kosthold eller manglende mosjon<ref>Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelse blant innvandrere 2016 | Oslo | Folkehelseinstituttet | 2019 | ISBN 978-82-8406-026-2 |https://www.fhi.no/publ/2019/helse-blant-innvandrere-i-norge-levekarsundersokelse-blant-innvandrere-2016/ </ref>. Innvandrere flest er friskere enn vertsbefolkningen i landet de kommer til.<ref>Razum O, Zeeb H, Rohrman S| The 'healthy migrant effect'--not merely a fallacy of inaccurate denominator figures | 2000 1 https://academic.oup.com/ije/article/29/1/191/666828</ref> Etter hvert som botiden øker, ser man at denne forskjellen avtar.<ref>Domnich et al | The 'healthy immigrant' effect: does it
exist in Europe today? | 2012 | https://ijphjournal.it/article/view/7532/6791 {{Wayback|url=https://ijphjournal.it/article/view/7532/6791 |date=20181105202526 }}</ref> Dette omtales som «exhausted migrant effect», og kommer blant annet av at migranter oftere har dårlig arbeidsvilkår og bosituasjon, som tærer på helsen.<ref>Bollini P, Siem H | No real progress towards equity: health of migrants and ethnic minorities on the eve of the year 2000. | Soc Sci Med. | 1995 Sep;41(6):819-28. | https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/85711531995</ref>

Migrantbefolkningen i Norge er svært mangfoldig.<ref>Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre | https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef</ref> Migranters helse påvirkes av helseproblemene i landet de kom fra, landets helsevesen, egne gener, måten de har migrert på og hvilke opplevelser de har blitt utsatt for på veien. Helsen påvirkes også av hvilke helseproblemer som er vanlige i landet de kommer til, livsstil og etter hvert hvor lenge de har bodd i det nye landet. Det betyr at sykdomsmønsteret kan være svært ulikt mellom grupper. Likevel er det også mange likheter mellom de ulike gruppene og vertsbefolkningen. Sykdomsgruppene som kreft, muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og kardiovaskulære sykdommer er vanlige i hele befolkningen. Siden mange innvandrere ikke behersker språket i det nye landet så godt, vil det ofte være nødvendig med informasjon om sykdommer på morsmålet. Nettstedet Helsebiblioteket har en samling med lenker til pasientbrosjyrer på innvandrerspråk.<ref>Helsebibliotekets samling av pasientbrosjyrer på innvandrerspråk | https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/flyktninger-og-innvandrere/pasientinformasjon</ref>

For [[flyktning]]er og [[asylsøker]]e vil selve flukten innebære risiko for infeksjonssykdommer som for eksempel hudinfeksjoner og tuberkulose. Mange flyktninger blir utsatt for vold og psykiske traumer. Posttraumatisk stresslidelse og depresjon er vanlig i flyktningebefolkningen.<ref>Health of refugees and asylum seekers in Europe | https://www.cochranelibrary.com/collections/doi/10.1002/14651858.SC000030/full{{Død lenke}}</ref>