Redigerer Microsoft (avsnitt)

=== Tidlig historie ===

[[Paul Allen]] og [[Bill Gates]], barndomsvenner med en lidenskap for [[programvareutvikling|programmering]] av datamaskiner, søkte å gjøre forretning ved å utnytte deres felles dyktighet. I januarutgaven av ''Popular Electronics'' skrev om [[Micro Instrumentation and Telemetry Systems]]' (MITS) [[Altair 8800]] [[mikrodatamaskin]]. Allen merket seg at de kunne programmere en [[BASIC]]-fortolker for denne. Etter en telefonsamtale fra Gates som hevdet å ha fungerende fortolker, krevde MITS en demonstrasjon. Ettersom de to egentlig ikke hadde en Altair 8800 tilgjengelig, arbeidet Allen på en simulator av mikrodatamaskin mens Gates arbeidet med fortolkeren. Til tross for at de utviklet fortolkeren på en simulator og ikke den egentlige maskinen, virket den uten feil da de demonstrerte fortolkeren for MITS i [[Albuquerque]] i [[New Mexico]] i mars [[1975]]. MITS ble enig om å distribuere den og markedsførte den som Altair BASIC.<ref>Allan 2001, ss. 108, 112–114</ref> De to etablerte offisielt Microsoft som  selskap den [[4. april]] [[1975]] med Gates som administrerende direktør.<ref name="BBCTL"> [http://news.bbc.co.uk/2/hi/business/5085630.stm «Bill Gates: A Timeline»]. ''BBC News'' 15. juli 2006</ref> Det var Allen lanserte det opprinnelige navnet «Micro-Soft», som fortalt av magasinet ''[[Fortune]]'' i en artikkel i 1995. I august [[1977]] inngikk Microsoft en avtale med ''ASCII Magazine'' i [[Japan]], som resulterte i deres første internasjonale kontor, «ASCII Microsoft».<ref>Staples, Betsy (August 1984): [http://www.atarimagazines.com/creative/v10n8/192_Kay_Nishi_bridges_the_cul.php «Kay Nishi bridges the cultural gap»]. ''Creative Computing'' '''10''' (8): 192.</ref> Selskapet flyttet til nye lokaler i [[Bellevue (Washington)|Bellevue]] i delstaten [[Washington]] i januar [[1979]].<ref name="BBCTL"/>

Microsofts første satsing innen [[Operativsystem|operativsystemer]] var [[Unix]]-basert og fikk navnet [[Xenix]].<ref>Dyar, Dafydd Neal (4. november 2002): [https://web.archive.org/web/20060901182630/http://www.computersourcemag.com/articles/viewer.asp?a=695 «Under The Hood: Part 8»]. ''Computer Source''. Arkivert fra [http://www.computersourcemag.com/articles/viewer.asp?a=695 originalen] den 11. september 2006.</ref> Gates og Allen oppfattet Unix som en kraftig plattform for den nye generasjonen av 16 bits mikroprosessorer på markedet, fra [[Intel]], [[Zilog]], [[Motorola]] og flere. Xenix fikk relativt stor spredning, men Microsofts fokus endret seg da IBM engasjerte selskapet til utvikling operativsystem for sin første PC, som ikke hadde egenskaper tilpasset Xenix. 

IBM forsøkte først å lisensiere operativsystemet CP/M fra selskapet [[Digital Research]] for sin kommende [[IBM Personal Computer]]. Da forhandlingene strandet i november 1980, tok IBM kontakt med Microsoft.<ref>[http://books.google.co.uk/books?id=k9xS6t4ibxoC&printsec=frontcover&dq=Engines+that+move+markets:+technology+investing+from+railroads+to+the&hl=en&ei=BJThTfsoiK3yA4bgoJQH&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCsQ6AEwAA#v=onepage&q=november%201980&f=false «Engines that move markets»]. ''Books.google.co.uk''.</ref> Microsoft hadde ikke et slikt system, men forsto hva som sto på spill og inngikk avtale med IBM. For å komme raskt i gang, kjøpte Microsoft en klone (etterligning) av CP/M som først het [[86-DOS|QDOS]] («Quick and Dirty Operating System») og deretter [[86-DOS]] fra Tim Paterson ved Seattle Computer Products for [[USD]] 50&nbsp;000. Microsoft døpte operativsystemet om til [[MS-DOS]] og som IBM kalte for [[PC-DOS]]. Etter at IBMs PC ble tilgjengelig i august [[1981]] beholdt Microsoft eierskap til MS-DOS som de fortsatte å videreutvikle. Ettersom IBM hadde opphavsrett på [[BIOS]] til IBM PC-en måtte andre selskap drive [[Reverse engineering|omvendt konstruksjon]] (''reverse engineering'') for å finne ut hvordan datamaskiner som ikke var produsert av IBM kunne bli kompatible med PC-DOS og IBM PC. Således kunne Microsoft helt lovlig selge MS-DOS til andre datamaskinprodusenter, som [[Compaq]], som produserte etterligninger av IBMs datamaskin, og Microsoft ble således markedsledende innenfor sitt segment av dataindustrien. Gjennom hissig markedsføring overfor klone-produsentene, vokste selskapet fra en beskjeden start til en av de største leverandørene av programvare i verden.<ref name="Smart-Microsoft"> [http://www.smartcomputing.com/editorial/article.asp?article=articles/archive/r0603/09r03/09r03.asp&guid= «Microsoft to Microsoft disk operating system (MS-DOS)»]   {{Wayback|url=http://www.smartcomputing.com/editorial/article.asp?article=articles%2Farchive%2Fr0603%2F09r03%2F09r03.asp&guid= |date=20040405051349 }}. ''Smart Computing'' (Sandhills Publishing Company) '''6''' (3). Mars 2002</ref><ref>Blaxill & Eckardt 2009, s. 210</ref> Selskapet utvidet til nye markeder ved å utvikle [[Microsoft Mouse]], et pekeredskap for datamaskiner, i [[1983]], hvilket var selskapets første [[hardware]]produkt, foruten også å starte et forlag, [[Microsoft Press]].<ref>Allan 2001, s. 232</ref> Paul Allen ble diagnostisert med [[Hodgkins lymfom]] i 1982, og han ble erklært frisk etter flere måneder med  [[strålebehandling]]. I 2000 sa han imidlertid opp sin stilling hos Microsoft.<ref>Allan 2001, s. 231</ref>