Redigerer Michael Getz (avsnitt)

== Politikk og bank- og pengevesen ==
Getz var [[Liste over ordførere i Trondheim|Trondhjems ordfører]] i 1869.<ref name="Lindstøl" /> Han tilhørte den konservative kretsen rundt handelspatrisiatet i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Søgaden]] som styrte byen i 1860- og 1870-årene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Mykland, Knut|år=1955|tittel=Trondheim bys historie. Bd. III: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880|utgiver=I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag|utgivelsessted=Trondheim|side=461–462|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021401044}}</ref> Han var innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene Trondhjem og Levanger i periodene 1865–1867, 1871–1873 og 1874–1876, men var sykemeldt fra og med 1873-sesjonen. Han var medlem av [[Lagtinget]] og sekretær i [[Stortingets bankkomité]], en tid også medlem av [[Stortingets jernbanekomité]].<ref name="Lindstøl" /> Sammen med [[Carl Frederik Motzfeldt]] og [[Fritz Lorck]] var Getz blant pådriverne bak Stortingets vedtak om å bygge ut [[Rørosbanen]] og [[Meråkerbanen]] i 1871.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Mykland, Knut|år=1955|tittel=Trondheim bys historie. Bd. III: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880|utgiver=I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag|utgivelsessted=Trondheim|side=404|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021401044}}</ref>

Getz nedla et stort arbeid i bank- og pengevesenet; han ble direktør (styremedlem) i [[Trondhjems Sparebank]] i 1859 og overtok som direksjonens formann etter Hans Peter Jenssens død i 1868. Getz ble også direktør i [[Norges Bank]] i 1869. I 1872 var han medlem av den skandinaviske komiteen for myntvesenet, som utarbeidet et forslag til et felles skandinavisk myntsystem basert på gull, og som endte med overgangen fra daler til kroner i 1875.<ref name="Lindstøl" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Schmidt, Olaus|år=1939|tittel=Firmaet Jenssen & Co. 1790–1940|utgivelsessted=Trondheim|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070506057|side=66}}</ref>

Getz led mot slutten av livet av hjerte- og nyresykdom.<ref>{{Kilde www|url=https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/267/pg00000000683939|tittel=Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1866–1877 (1601M2)|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=11. april 2017}}</ref> I 1875 dro han med hustruen til svenskegrensen; han fikk et anfall i [[Levanger]], men bestemte seg for å fortsette til Sul og Sandvika i [[Verdal]], og døde underveis.<ref name="Thaulow" /><ref name="Lindstøl" /> Han ble gravlagt på [[Domkirkegården]] i Trondhjem.