Redigerer Michael Collins (1890–1922) (avsnitt)

== Påskeopprøret ==
[[Fil:Easter_Proclamation_of_1916.png|thumb|Proklamasjonen av republikken fra 1916]]
Collins ble først kjent for allmennheten gjennom [[påskeopprøret]] i [[1916]]. Som en dyktig og svært intelligent organisator var han høyt respektert i IRB, og han var økonomisk rådgiver for grev Plunkett, faren til en av de som organiserte opprøret, [[Joseph Plunkett]]. 

Under selve opprøret kjempet han sammen med [[Pádraig Pearse|Patrick Pearse]] og andre i [[General Post Office (Dublin)|General Post Office]] i [[Dublin]]. Som mange hadde ventet ble opprøret en militær fiasko. Mange feiret allikevel det faktum at det hadde funnet sted et opprør, og så på blodofferet som en inspirasjonskilde for andre. Collins raste mot det han så som amatørmessig planlegging, spesielt det at man hadde tatt kontroll over bygninger som rett nok var viktige, men som var umulige å forsvare, umulige å rømme fra og vanskelige å få inn forsyninger til. Under [[den irske uavhengighetskrig|uavhengighetskrigen]] forsikret han seg om at man ikke ble sittende fast i slike posisjoner, og brukte i stedet mobile enheter som drev geriljakrig med raske angrep fulgt av umiddelbar tilbaketrekning. 

Collins ble som så mange andre av organisatorene arrestert. Han unngikk såvidt [[hengning|galgen]], og ble sendt til [[Frongoch interneringsleir]]. Der viste han sine lederevner, og da opprørerne ble løslatt var han allerede en av lederne for [[Sinn Féin]], som i britiske og irske media ufortjent hadde fått skylden for opprøret. Det lille partiet ble raskt infiltrert av de overlevende fra opprøret, som ønsket å benytte seg av ryktet Sinn Féin hadde fått. Gjennom dyktig manøvrering ble Collins i oktober [[1917]] medlem av sentralstyret i Sinn Féin, og organisatorisk leder for [[Irish Volunteers]]. [[Éamon de Valera|Eamon de Valera]] var president for begge organisasjoner.

Samme år reiste han til [[Granard]] sammen med [[Harry Boland]] i forbindelse med valgkamp før et suppleringsvalg. De møtte der [[Kitty Kiernan]], og begge falt for henne. Hun ble etterhvert forlovet med Collins; de to rakk aldri å gifte seg. Den omfattende brevvekslingen mellom dem er i stor grad bevart, og er en av de beste kilder til kunnskap om privatpersonen Collins, og til mange av de tanker som lå bak hans politiske avgjørelser.