Redigerer Metrikk (avsnitt)

==Rim==
Man kan skille mellom [[enderim]], [[midtrim]], [[innrim]] og [[startrim]]. Et enderim kan være:

:''Der bode en underlig gråsprængt en''
:''på den yderste nøgne ø; -''
:''han gjorde visst intet menneske mén''
:''hverken på land eller sjø;''
::(Fra [[Terje Vigen]] av [[Henrik Ibsen|Ibsen]])

Enderimene her er en-mén og ø-sjø.

Midtrim kan være:
:''Han fant dens eier''
:''og vant en seier''

Der vant og fant er midtrim.

Kjederim er likeledes når rimene fordeles nedover i diktet, men ikke som en rekke av midtrim eller enderim. For eksempel:

:''Han løp så fort,''
:''forbi det hele.''
:''Ikke dvele, natten kommer''
:''i en sommer som svant bort.''

Altså her rekken hele-dvele-kommer-sommer, og dessuten sluttes kjeden med bort-fort.

Dessuten har vi [[stavrim]], [[halvrim]], [[assonans]] og [[bokstavrim]] eller [[alliterasjon]]. Et «ekte» rim skal ha samme vokal, som i stor og bor. Stor og ber derimot er halvrim, da vokalen er byttet om. På norsk har [[André Bjerke]] gjort et poeng av å vise hvor virkningsfulle også halvrim og ulike [[assonans]]er (flere ord med lik vokal) kan være, f.eks. i det kjente barnediktet «[[Farao på ferie]]» (allerede tittelen inneholder et halvrim). [[Bokstavrim]] er når ord innledes med samme konsonant eller med (ulik) vokal; andre former for alliterasjon, f.eks. den walisiske [[cynghanedd]] kan involvere flere enn bare innledende konsonanter.

Enderim kan forekomme i forskjellige mønster. Typiske mønster er [[versepar]] med lik utgang (AA BB CC osv.), [[parrim]] (ABAB), [[balladerim]] (xAxA) og [[omfavnelsesrim]], også kalt kiastisk rim (ABBA), der A og B tilsvarer verselinjer som rimer (A-ord på A-ord, B-ord på B-ord) og x er verslinjer som ikke rimer med andre. Noen diktformer har større og mer kompliserte rimmønster: mest kjent er [[sonette]]formen (i hovedsak ABBA CDDC EFFE GH GH eller ABBA CDDC DEF DEF, men flere undervarianter finnes).

Man snakker også om mannlig og kvinnelig rim eller utgang, der førstnevnte betyr at man slutter en linje med en tung stavelse (lang og gang f.eks.), mens kvinnelig slutter på en trykklett stavelse (f.eks. henge og lenge). Når rimmønster angis, bruker en små bokstaver på trykksvak utgang og store på trykksterk.

Rimet i sin nåværende form (typisk enderim i ulike kombinasjoner) kan sies å stamme fra middelalderens [[trubadur]]-diktning og [[minnesang]], som igjen hadde arabisk diktning som forbilde. Kjent er også [[parsifal]]-diktningen, som er en av de første større europeiske diktverk der man kan finne enderim. Antikkens gresk og romerske lyrikk hadde ikke rim.