Redigerer Metafysikken (Aristoteles) (avsnitt)

== Opphav ==
[[Fil:Plato and Aristotle in The School of Athens, by italian Rafael.jpg|thumb|Plato og Aristoteles i [[Freskomaleri|fresken]] «Skolen i Aten» (utsnitt) av [[Rafael]].]]
Det er svært vanskelig å angi tidspunktene tekstene var skrevet, men dette gjelder for de fleste av Aristoteles tekster.<ref>{{Kilde bok|tittel="Life and Work" in The Cambridge Companion of Aristotle|etternavn=Barnes|fornavn=Jonathan|utgiver=Cambridge University Press|år=1995|isbn=978-0521422949|utgivelsessted=|side=|sider=18 - 22|kapittel=|sitat=}}</ref>

Da Aristoteles hadde begynt å skrive, var den greske filosofiske tradisjon kun et par hundre år gammel.<ref>{{Kilde bok|tittel=Aristotle - The Metaphysics|etternavn=Lawson - Tancred|fornavn=Hugh|utgiver=Penguin Books|år=1999|isbn=9780140446197|utgivelsessted=England|side=|sider=|kapittel=Introduction|sitat=}}</ref> Det hele begynte med de greske tenkeres bestrebelser med å finne en fundamental naturlig struktur underliggende forandringene som kan observeres i den naturlige verden. De kontrasterende teorier av [[Heraklit]] og [[Parmenides]] hadde innflytelse på både Platon og Aristoteles.<ref>{{Kilde bok|tittel=Filosofiens Historie|etternavn=Næss|fornavn=Arne|utgiver=Universitetsforlaget|år=2001|isbn=9788215001449|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Aristoteles fikk kjennskap til teorien om formene da han i 360 f. k. var rundt 18 år og studerte ved Akademiet. I ''Metafysikken'' utvidet og forandret han teorien om formene ved å hevde at ved enhver forandring er det noe som forblir det samme, og noe nytt blir til som resultat av forandringen. Materie har «formen» som en nødvendig betingelse for en gjenstand eller skikkelses vesen. Derfor er alle ting substanser og kompositter av to radikalt forskjellige ting, nemlig [[form og materie]]. Denne doktrine er noen ganger kjent som [[hylomorfisme]] (fra det greske ordet for form og materie).