Redigerer Messias (avsnitt)

== Det gamle testamentet ==
I Det gamle testamentet brukes normalt begrepet messias om ''den salvede konge av [[Davids hus]], utvalgt og innsatt av Gud og som skal etablere kongedømmet slik Gud har planlagt for Israels hus''. Begrepet uttrykker i utgangspunktet en kongeideologi, muligens av egyptisk opprinnelse, i det gamle [[Israel]] (jf. [[Andre Samuelsbok|2. Sam.]] 7).

: I den mest utbredte greske oversettelsen av Det gamle testamente, [[Septuaginta]] ([[LXX]]) oversettes begrepet maschiach med [[Christos]].

I Det gamle testamente kan også prester etter [[Eksilet i Babylon|eksilet]] bli salvet, og noe sjeldere [[profet]]er ([[Første kongebok|1. Kong.]] kapittel&nbsp;19, vers&nbsp;16). Det finnes også et eksempel hvor begrepet brukes om perserkongen [[Kyros den store|Kyros]] ([[Jesajaboken|Jes.]] kapittel&nbsp;45, vers&nbsp;1).

Vanligvis sporer man en utvikling i forestillingen om messias i Det gamle testamente, fra en førorientalsk kongeideologi til en [[eskatologi]]sk messianisme.
: En rekke forskere mener å spore en utvikling i tekstene i Det gamle testamente for bruken av verbet masjach. I de eldste lagene mener de å finne såkalte «pluralistiske formuleringer» (begrepet hentyder til at det er flere personer som foretar salvingen) som er kontraktsinngåelser, f.eks. [[Dommernes bok|Dom.]] 9,8.15. I neste ledd kommer salving foretatt av prester og akklamert av folket, f.eks. [[Første kongebok|1 Kong.]] 1,32ff. Etter hvert blir selve salvingen «teologisert» og det blir [[JHWH]] selv som salver gjennom profetene, f.eks. [[Første Samuelsbok|1. Sam.]] 16,1ff. Det likevel naturlig å tegne utviklingen i messiasforståelsen bredere i Det gamle testamente, blant annet ved å trekke inn tekster hvor begrepet ikke opptrer.

=== Før det 8. århundre f.Kr. ===
I den tidlige davidiske kongetid (10 årh. f.Kr.) i [[Juda]] ble hver eneste konge (messias) sett på som en leder og forløser sendt av Gud til folket. Kongeideologien er uttrykk for hoffets ideologi. I det nordlige Israel er det ikke like tydelige spor etter en messiasforestilling.

Sentrale tekster:
* Mest sannsynlig er det tidligste litterære nedtegnelse av en messiansk forståelse av Davids hus i [[Natanløftet]] i [[Andre Samuelsbok|2. Sam.]] 7 (sml. [[Salmenes bok|Salme]] 89 og [[Første krønikerbok|1. Krøn.]] 17). Denne teksten ligger bak en del [[Det nye testamente|nytestamentlige]] tekster. Løftet ser ut til å ha inneholdt (basert på [[Salmenes bok|Salme]] 89) følgende ting: 1. Guds utvelgelse av [[kong David]], 2. Løfte om seier og stort herredømme, 3. Løfte om å adoptere David og hans etterfølgere som Guds sønner, 4. Løfte om et evig dynasti.
* [[Jakob (stamfar)|Jakobs]] velsignelse av Juda ([[Genesis|1. Mos.]] 49) kommer mest sannsynlig fra tidlig kongetid og alluderer implisitt til Davids herredømme. Velsignelsen er formulert for å sikre fortsatt herredømme for Davids hus.
* [[Kongesalmene]] i [[Salmenes bok]] (spesielt [[Salmenes bok|Salme]] 2, 72 og 110). Disse er muligens svært gamle, men dateringen varierer fra forsker til forsker. De ble mest sannsynlig brukt ved større og viktige anledninger i monarkens liv, som for eksempel kroningen (jf. [[Salmenes bok|Salme]] 2). Gjennomgående temaer er som regel kongens guddommelige opphav og kongens verdensherredømme. [[Salmenes bok|Salme]] 72 er spesielt viktig fordi den uttrykker idealkongen. Han er de fattige og nedbøydes konge som seirer over sine fiender. Han sørger for velsignelse over landet. Kongen er en slags idealisert etterfølger etter David.

=== Fra og med det 8. århundre f.Kr. til det babylonske eksil ===
Det gamle testamentes største historieverk, [[Det deutronomistiske historieverk]], beskriver denne perioden av Israels historie som en forfallstid med dårlige konger som dyrker fremmede guder. I denne situasjonen oppstår det et håp om endring i nær fremtid ([[Immanens|immanent]] eskatologi), som blir sporen til en eskatologisk messianisme.

Sentrale tekster:
* I den delen av [[Jesajaboken]], som forskningen tradisjonelt har omtalt som Protojesaja (ca. 700 f.Kr.), tegnes det et bilde av at Gud skal bryte inn og en ny David skal komme for å opprette paradisiske tilstander (Jes. 9).
* Hos profeten [[Mika (profet)]] (ca. 700 f.Kr.) sies det at den nye David skal komme fra davidsbyen [[Betlehem]] (Mika 5,1-6).
* Profeten [[Jeremia]] (ca. 600 f.Kr.) taler om en ny spire, som er rettferdig og som skal vokse frem i Davids ætt (Jer. 23,5, se også Jes. 4,2)
* I tillegg disse to forestillingene, en ny David og en ny spire, forteller profeten [[Esekiel]] (ca. 600 f.Kr.) om at det skal reises opp en ny [[hyrde]] over Israels folk (Esek. 17,22; 34,23; 37,24)

=== Fra og med det babylonske eksil og frem til makkabeisk tid ===
I eksilet utvides messiasbegrepet til å inkludere skikkelser utenfor Davids hus og selve forestillingen blir tydelig eskatologisert ved at den skyves ut i fremtiden og at forestillingen blir mer universell ([[Transcendens|transcendent]] eskatologi). Etter hvert gjenspeiler tekstene at de forventer at Gud selv skal gripe inn, slik som ved utgangen fra [[Egypt]] ([[Exodus]]). Det er først ved utgangen av Det gamle testamentes tid at vi kan snakke om en virkelig messianisme (slik bl.a. forestillingen fremkommer i Det nye testamente).

Sentrale tekster:
* I en sen del av [[Sakarjaboken]] (300-tallet f.Kr.) tegnes et mer universelt bilde av messias. Han skal herske fra hav til hav samtidig som bildet av den rettferdige og ydmyke konge understrekes (Sak. 9,9).
* En viktig tekst i denne sammehengen er den [[Apokalyptikk|apokalyptiske]] boken Daniel, [[Daniels bok|Daniel]] 7,13f, hvor en spesiell skikkelse beskrives. Skikkelsen omtales som [[menneskesønnen]] og er en evig, himmelsk, [[Transcendens|transcendent]] skikkelse som får makt av Gud over alle folk i et evig rike. Denne apokalyptiske skikkelsen farger senere den jordiske messiasskikkelsen slik som i [[1. Enoks bok]].
* Etter hvert blir flere og flere [[Intertestamentlig tid|mellombibelske tekster]] aktuelle for å beskrive [[messianisme]]n. I [[Qumran]] finnes det en forestilling både om en prestelig messias (av Arons stamme, «stjernen av Jakob») og en davidisk messias (av Juda stamme, «herskerspiret fra Israel»). Denne messiasforestillingen omtales ofte som [[dyarki]]sk messianisme og har sin bakgrunn i [[Numeri|4. Mos.]] 24,17 (ev. også [[Sakarjaboken|Sakarja]] 4,14).