Redigerer Mesoderm (avsnitt)

==Vev med utgangspunkt i mesoderm==
Mesoderm dannet samtidig som [[gastrulasjon]], der dyret får en [[munn]]. Etter gastrulasjonen består fosteret av et indre og et ytre lag med [[celle]]r (endoderm og ektoderm). Mesodermen oppstår som utposninger mellom disse, i det området som skal bli dyrets ryggside. Det er tre viktige komponenter, paraksiale mesoderm, mellom-mesoderm og sideplatene.

Hos dyr med [[segment (zoologi)|segmentert kroppsbygning]] slik som [[leddormer]], [[leddyr]] og [[ryggstrengdyr]] danner den paraksiale mesodermen [[somitt]]er (de primitive segmentene). Selve somittene gir opphav til muskelvev, [[skjelett]] ([[brusk]] og [[beinvev]]) og underhuden.<ref name="RFB2004Mesoderm" /><ref name="Langman's Medical Embryology 2010"/> Signalene son leder til dannelse av somitter kommer fra omkringliggende vev slik som [[ryggstreng]]en, neuralrøret (forstadiet til [[sentralnervesystemet]]) og [[hud]]en. Mellom-mesodermen forbinder somittene med sideplaten. Den ender opp som det [[urogenitalsystem]]et ([[nyre]]r, [[gonade]]r, deres tilknyttede kanaler) og [[binyre]]ne.

De mesodermale sideplatene gi opphav til [[hjerte]], [[blodkar]] og [[blodcelle]]r i [[sirkulasjonssystemet]] og underhuden på lemmene.<ref name="Scott-2010">{{cite book|author=Scott, Gilbert|title=Developmental biology|publisher=Sinauer Associates|edition=ninth|place=USA|year= 2010}}</ref> Andre deler av kroppen med opphav i mesoderm er musklene i [[tunge]]n (''somites occipitalis''), ansikts-, tygge og svelgemusklene, bindevev, lærhuden, [[dura mater]] og [[røde blodlegemer|røde-]] og [[hvite blodceller]].<ref name="Dudek-2009">{{cite book|author=Dudek, Ronald W.|title=High-yield. Embryology|publisher=Lippincott Williams & Wilkins|edition= 4th|year=2009}}</ref>