Redigerer Mers (avsnitt)

== Konstruksjonshistorie ==
[[Fil:BattleofSluys.jpeg|thumb|Eksempler på mers fra det 15. århundre. her gjengitt som en bokillustrasjon i ''Chroniques'' av den franske historikeren Jean Froissart (ca&nbsp;1337–ca&nbsp;1405)]]

Fra det 13. til 16. århundre var merset utformet som en rund plattform med en høy brystning som på tysk og engelsk fikk tilnavnet «kråkerede». Disse plattformene hadde ofte fargerikt dekorert balustrader som kunne være utforet som et ruteformet flettverk. Det hele kronet med et ringformet gelender på toppen. Etterhvert forsvant den rike dekoreringen, høyden på [[balustrade]]n ble redusert utover i det 16. århundre og ved slutten av det 17. århundre var det knapt spor igjen. 

Selve plattformen i disse mersene besto vanligvis av to lag, krysslagte, kraftige bord. I denne var det en åpning som ga tilgang til plattformen nedenfra for soldater og mannskap. 

Vinklingen på platformen varierte over tid. I middelalderen var den parallell med skipets vannlinje. i tidsrommet 1510 til 1640 var det mer vanlig at den var parallell til fartøyets [[spring (skip)|spring]].<ref>
Dette kan vises ved funnet av [[«Vasa» (skip)|Regalskipet «Vasa»]] og ved studier av skipsmalerier. Analytikere mener at dette kun hadde en estetisk funksjon og forsvant etter kort tid.</ref> 
Fra 1640 ble det igjen mer vanlig at plattformen ble parallell med vannlinjen.

[[Fil:La Couronne.jpg|thumb|Den franske ''La Couronne'' (1636) var utrustet med plattformer på alle salinger]]

Etter som mastene ble høyere, var det frem til midten av det 17. århundre vanlig med plattformer på alle salingene. På alle master kunne en dermed ha stridsplattformer på toppen av: 

* undermasten
* mersestanga
* bramstanga
* og eventuelt røylstanga

I tillegg hadde enkelte eldre fartøyer en mast på [[baugspryd]]et med plattform. Denne masten forsvant ca. 1720 og i løpet av siste halvdel av det 17. århundre forsvant alle plattformer med unntak av merset.

Fra begynnelsen av det 18. århundre endret også formen på merset seg. Den runde formen ble erstattet, først ved at merset fikk en rett avslutning i akterkant. Sidekantene ble også rettet ut og på mange fartøyer var det bare forkanten som beholdt den runde formen.

Fra midten av det 19. århundre mistet seilfartøyen sin betydning ved innføringen av dampmaskiner til fremdrift. Dette var i særlig grad tilfelle innen orlogsfåten. Dette førte til at merset som element i masten på seilfartøyer ikke lenger ble videreutviklet. Behovet for utkikksplattformer plassert høyt på fartøyet var imidlertid fortsatt tilstede og krigsskip som «Blücher», utviklet i mellomkrigstiden hadde et «Vormars» på toppen av stridsmasten. Dette var stridsposisjon for ledelsen av sjøartilleriet som fremdeles var avhengig av å kunne oppdage fienden på lang avstand og ha visuell kontakt.